Vilkår for ordninga:

Lag som har søkt om løyve i samband med konsertar, kan no søkje om kompensasjon for TONO-utgiftene. Kravet for å få kompensert TONO-vederlaga, er at dei har fått søkt i forkant og fått løyve frå TONO til dei aktuelle konsertane.

Denne medlemsfordelen gjeld sjølvsagt berre for konsertar der laget sjølv er både arrangør og utøvarane er medlemmar i laget. Ein kan ikkje søkje kompensasjon for ein konsert som lokallaget har arrangert med eksterne artistar på scena. 

Lag kan sende inn ein søknad om opptil tre konsertar. Har laget arrangert fire eller fleire konsertar, lyt ein sende inn ein ny søknad for desse.

Søknadsfristen for andre halvår 2025, var 27. februar

Lurar du på noko i samband med søknaden? 
Ta kontakt med Live Visdal i FolkOrg - live@folkorg.no / 974 15 515.

Søknadsskjema er no stengt.

Statsbudsjettet 2026

- ein kommentar frå dagleg leiar i FolkOrg, Aslak Brimi

Forslag til statsbudsjett for 2026 vart lagt fram onsdag 15. oktober av finansminister Jens Stoltenberg. Det er eit budsjett som i følgje Ap-regjeringa skal trygge fellesskapet. Det blir godt med pengar til forsvaret og andre områder. Men kulturen vert like lite prioritert i budsjettet for 2026 som det var i årets valkamp. 

Budsjettet som vart lagt fram i dag skal skape forutsigbare ramer, og det er ikkje er ikkje rom for store sprell. Kulturbudsjettet er prega av dette. Dette er statsråd Lubna Jaffery sitt tredje kulturbudsjett som kultur- og likestillingsminister, og min fyrste tanke er nettopp at her er det trygt og godt, men lite sprell, dans og moro. 

Full momskompensasjon – reelt for fyrste gong

Når det gjeld kulturbudsjettet så er momskompensasjonen eit viktig punkt for folkemusikken og folkedansen. For folkemusikk- og folkedansmiljøet og FolkOrg er gode løysingar for det friviljuge feltet heilt essensielt, og i statsbudsjettforslaget for 2026 vert det gjort framlegg om å vidareføre ordninga med full momskompensasjon – og denne gongen reelt FULL kompensasjon. Det vil si at dei set av pengar til å dekke den reelle omsøkte kompensasjonen. Dette er veldig bra - og viktig. Dette er ei ordning som gjer at lag og organisasjonar som ikkje er momspliktige - som naturleg nok betaler moms ved alle kjøp - kan få kompensert desse utlegga. Dei siste åra har FolkOrg sine lokallag fått mange millionar attende på momskompensasjonsordninga. 

Regionale kulturfond – kva i alle dager har skjedd her?? 

Regionale kulturfond er noko FolkOrg i lag med Arrangørforum, Norsk musikkråd og fleire kulturorganisasjonar over fleire år har jobba for. I fjor vart det stor jubel når budsjettet for 2025 endeleg hadde fått inn ein pott til regionale kulturfond. For inneverande år vart det lagt inn 75 millionar. Dette var ein veldig bra start, og det låg ei forventing om at denne ordninga skulle opptrappast dei neste åra. Vi hadde faktisk ei STOR forventing om at denne potten skulle doblast i 2026.

Men så ser vi at i budsjettet for 2026 er det lagt inn berre 40 millionar kroner(?!). Altså eit kraftig kutt. Dette er ein stor skuffelse, og det er heller ikkje noko skriftleg forklaring i budsjett-teksta på kvifor dette har skjedd. Dette er noko vi kjem til å følgje opp i tida framover for å prøve å få klårheit i, både sjølve og ilag med Arrangørforum.

Norsk kulturfond – inga styrking i år heller! 

Årets kulturbudsjett er sindig og nøkternt, og vi ser enda ein gong at det frie feltet ikkje får den ønska styrkinga. Sjølv om departementet skriv i innleiinga at dei ynskjer å «styrke det frie feltet og jobbe for å bedre kunstnernes levekår.» Dette opplever vi ikkje at dette budsjettet gjer! Dei skriv at det har vore ei god auke sidan saldert budsjett 2022, men slik eg les budsjettet for 2026 er det inga reell auke frå 2025. 

Kulturdirektoratet har over fleire år signalisert at det er for lite midlar til den aukande søknadsmengda i Norsk kulturfond. Aktiviteten er stor – og ikkje minst den ønska aktiviteten – men det er for lite midlar i fondet. For 2026 har Kulturdirektoratet argumentert for ei auke på 228 millionar. Dette for å få eit kraftig løft for det frie feltet - noko vi støttar opp om. 

Dette kom altså ikkje for 2026.

I folkemusikken og folkedansen er det fleire og fleire strålande utøvarar som lever av å spele, syngje og danse. Dette er fantastisk. Men det er også tøft å leve som utøvar. Vi skulle gjerne sett at Norsk kulturfond vart betrakteleg styrka, slik at både arrangørane og utøvarane hadde hatt større rom og moglegheiter. Dette kjem vi til å argumentere for i vårt høyringsinnspel til familie- og kulturkomiteen. 

Meir til dans – men ikkje til folkedans

«Regjeringen vil satse på det frie feltet, og starter med dansen», seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i ei uttale. Denne satsinga på sobre ca 10 millionar kroner i 2026 går fyrst og fremst til flere regionale sjangersentre, Proda profesjonell dansetrening og Danseinformasjonen. Frikar sitt kompetansesenter Fjelldansen vart ikkje inkludert, og det framstår heller ikkje som departementet har fått med seg at våre regionale sjangersentre, Folkemusikk Nord og Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans, også arbeider mykje med dans! Så det er skuffande at når fyrst regionale sentre får ei mariginal auke, så er ikkje våre inkludert i denne auka. 

Det skal også seiast at vi har argumentert mykje for at det er på høg tid Sørnorsk Folkemusikksenter også får ei line på statsbudsjettet, noko vi ikkje har lukkast med denne gongen heller. 

Ikkje noko nytt fagsystem for arkiva med dette budsjettet

Over tid har det vore arbeidd med å skaffe midlar til å eit nytt fag- og katalogsystem for arkiva våre. Vi hadde mellom anna eit seminar om dette under årets Kulturytring i Drammen i juni, noko som vart utgangspunktet for denne gode kronikken ført i pennen av Knut Aastad Bråten: 

Neglisjering av kulturarven

I framlegg til statsbudsjett er det ikkje noko om midlar til ei slik satsing. Departementet gjev midlar til to sepsifikke arkivtiltak, men arbeid med nytt fag- og katalogsystem er ikkje eitt av desse. Dessverre. Det verkar som at departementet set sin lit til at Nasjonalbiblioteket prioriterer dette arbeidet innanfor sine ramer, noko vi tidlegare har sett - og gjeve beskjed om - at ikkje skjer. 

Eit nytt fag- og katalogsystem for folkemusikkarkiva er noko alle vi organisasjonane på folkemusikkfeltet er heilt samstemte om, og dette blir ei felles sak inn mot familie- og kulturkomiteen. 

Vegen vidare

FolkOrg får driftsmidlar gjennom kapittel 320, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesenter. FolkOrg fekk ei kraftig auke i drftsmidlane frå 2025, noko som var særs viktig og gledeleg. Vi fekk ikkje noko auke for 2026, anne enn ei generell auke på 2,5%. Vi søkte om å få ein pott til eit Fond for tradisjonsutøvarar, noko vi ikkje fekk innvilga. Dette er noko vi skal arbeide vidare med, og sjølvsagt noko av det vi skal kommentere og argumentere for til den nyoppfylte familie- og kulturkomiteen

FolkOrg er framleis audmjuke og glade for den auke i driftsmidlar som kom i fjor. Vi arbeider hardt og bevisst for å bruke våre driftsmidlar på best mogleg måte. FolkOrg arbeider for både det frie feltet, institusjonane og det friviljuge feltet. Vi opplev at regjeringa kjører ei line med fokus på mange andre ting enn kulturen denne gongen. Det er ingen saftige satsingar eller store overskriftar. 

I min kommentar om statsbudsjettet for 2025 skreiv eg at vi skulle feire med kake. Det blir ikkje kakefeiring denne veka, for å si det slik. 

Les også: 

Creo sin fyrste kommentar. 

Norsk jazzforum sin fyrste kommentar.

NKA sin fyrste kommentar. 

Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund har teke initiativ til eit opprop mot NRKs nye musikktilbod. Oppropet «NRK må romma heile musikklandet!» har over 60 musikkaktørar knytte til seg. Desse representerer ei stor breidde i norsk musikkliv frå FolkOrg, Norsk Jazzforum, Oslo-filharmonien, NOPA og Norsk Komponistforening til Kulturskulerådet, Dissimilis og Norges Korforbund.

NRK meiner at musikktilbodet skal bli tydelegare, skarpare og meir tilgjengeleg med dei varsla endringane. I oppropet uttrykkjer musikkaktørane derimot ei stor bekymring for at grepa som no blir tekne vil føra til det motsette, og skriv at konsekvensane av kutta er eit fattigare musikktilbod som verken treff smalt eller femner breitt.

NRK har eit lovpålagt samfunnsansvar og speler ei avgjerande rolle i formidling av musikk i Noreg. “Vi er svært bekymret for denne utviklingen og etterlyser NRKs oppdrag som ansvarlig allmennkringkaster. NRK har et stort samfunnsoppdrag som inkluderer et ansvar for å formidle hele bredden av musikksjangre inkludert klassisk, jazz, folkemusikk, samtidsmusikk, hele bredden av utøvere og skapere fra nye til etablerte, samt kor, korps, orkestre og andre ensembler.”

I tillegg til oppropet sender Norsk Musikkråd ei klage til Kringkastingsrådet.

Les pressemeldinga og oppropet HER.

FolkOrg er ein medlemsorganisasjon i Norsk Musikkråd. 

FOLKORG SITT INNSPEL: 

Ein levande kulturarv er viktig i samfunnsberedskapen!

Innspel under temaet Kulturarv og kriser

Immateriell kulturarv handlar om folk. Det handler om kunnskap vi sit med, historier, møter og røter. Folkemusikk og folkedans er ein immateriell arv som er forankra i munnleg overføring, uformelle møtestader og fellesskap, og er ein tett samvevnad mellom tonar og tonekjensle, språk og dialekt, sosiale band og aldersgrupper, og lokal forankring.

Eit særmerke ved folkemusikken er at den på same tid representerer det mest nasjonalt særeigne og det mellomnasjonalt svært attkjennelege og kontaktskapande. Slik blir desse kulturuttrykka – ikkje minst av utøvarane sjølve – opplevd som noko felles på tvers av landegrenser, sjølv med sine store variasjonar. 

Å legge til rette for møtepunkt for utøvarar og kunstnarar er viktige, kanskje viktigare enn nokon gong. Og på grunn av tradisjonsmusikkens attkjennelegheit, så er nettopp denne musikken i særstilling i brubyggjande og samlande kunstnarmøter. Ein aktør som har lang erfaring med dette er Førdefestivalen, og direktør Sølvi Lien skildrar arbeidet til Førdefestivalen som eit kulturelt diplomati. Ho seier: 

Vi viser fram slektskap og fellesskap i musikken på tvers av kulturar. Slike møter er viktige for samhald, utvikling og nye moglegheiter for artistane, for nettverk og utveksling mellom arrangørar, og for auka kunnskap, respekt og toleranse for andre kulturar og uttrykk hos publikum.

FolkOrg meiner at internasjonale kulturmøte er viktigare enn nokon gong, og kunne ønske oss fleire støtteordningar for slike prosjekt. Slik det er no har kvart land sine støtteordningar for sine artistar og institusjonar, og så er Kreativt Europa og tilsvarande store ordningar neste steg. Å søke om eit EU-prosjekt er svært omfattande, med behov for å bruke mykje personalressursar for å handtere søknad og rapport, og berre 10 % av søknadene vert innvilga. Fleire enklare og mindre byråkratiske støtteordningar for arbeid med internasjonale artistmøter hadde vore til hjelp for å få fram fleire kulturmøter. Slike produksjonar involverer også alltid fleire enn sjølve artistane, og kjem ofte i stand som eit samarbeid mellom arrangørar i dei ulike landa. Dette kan skape nye nettverk også på institusjonelt nivå.

Når det kjem til folkemusikk, folkedansen og den immaterielle kulturarven generelt, så er ei generell utfordring i dei fleste land at det er manglande institusjonell forankring og låg offentleg synlegheit. I artikkel 27 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheitene står det at alle har rett til å delta og oppleve kunst og kultur. Og som vi ser i Ukraina, i kriser kjem vi nærare ei forståing av kvifor det må vere slik og kor vesentleg kulturuttrykka er, både i grunnmuren i samfunnet vårt og i oss sjølve. 

Vi kan t.d. lese i den nye utgjevinga Art Against Artillery at noko av det Russland heilt strategisk har arbeidd med er å fjerne og slette så mange spor dei kan av den Ukrainske kulturarven, t.d. ved å brenne og fjerne arkiva. Dei vil slette den nasjonale identiteten, og kulturarven er ein særs viktig del av denne. Men det har vist seg er at kulturuttrykka har ei enorm overlevingskraft. Folket har aldri vore sin kulturarv meir bevisst enn no. Musikken og dansen står fram med sin iboande kraft som fellesnemnar - både for unge og gamle. Og, når krigen ein gong er over, vil kulturen vere viktige – og heilt naturlege faktorar i brubygging og gjenreising.

Arkiv og andre institusjonar som har det store ansvaret med sikre at kommande generasjonar også skal få moglegheit til å oppleve det som har skjedd og det som skjer i dagens samtid, må ha dei naudsynte verktya og ressursane for å ha gode, trygge og sikre system. 

FolkOrg meiner at ei viktig brikke i samfunns-beredskapen er å ha ein levande kulturarv. Ein levande folkemusikk kan ikkje oppretthaldast ved å plassere han i arkiv eller museum for at folk skal sjå han der.  Den må praktiserast – den må levast og følast. Utøvinga må få utvikle seg ilag med samtida, både i uformelle som i formelle fellesskap. Ein må legge til rette for kunnskap om - og erfaring med - den tradisjonelle musikken og dansen, særleg i barneåra, t.d. i grunnskulen. Det må vere gode vilkår for å skipe arenaer og møtestader for bruk og opplevingar for folk i alle aldrar. For å bistå myndigheitene i dette arbeidet trengs eit minimum av organisering både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Til siste poeng ynskjer vi å kome med ei heilt spesifikk anbefaling og oppfordring: European Folk Network (EFN) er ein viktig instans i Europa for å samle kreftene innan folkemusikk. Dette er ein organisasjon i byggingsfasen, og ser naturleg nok til European Jazz Network for både struktur- og finansierings-måtar. Eit slikt pan-europeisk nettverk for organisasjonar innan folkemusikken skal samle og byggje på likskapane og ulikskapane. Bygge opp kvarandre. European Folk Network har arbeidd hardt over fleire år for å skaffe finansiering, m.a. EU-midlar, utan å ha lukkast så langt. Det er ei oppfordring frå oss om å nemne og støtte opp om European Folk Network under Mondiacult – i dei samanheng det er naturleg å gjere det. Sjå meir her. 

---

Å ta vare på og forvalte kulturarven på ein god måte er å legge til rette for at han er levande og nært i samfunna våre – det handlar om å sikre vilkåra for at det kan brukast og utviklast. Å lage gode vilkår for ein levande kulturarv er å byggje opp eit samfunn sin grunnberedskap. La folkemusikken få vilkår til å leve godt i samfunnet, og slik vil den vere med og ha ei naturleg rolle som buffer og brubyggjar, og slik at han i eventuelle vanskelege tider kan få virke som den samlande, tryggande og trøystande faktoren den har potensiale til å vere. 

Vi takkar for moglegheita til å få kome med innspel, og lykke til på konferansen. 

Beste helsing

Aslak Brimi

Dagleg leiar i FolkOrg

Svein Skjerdal var fødd i Aurland i Sogn, men var frå 1964 busett i Sogndal. Heile livet brukte han mykje tid på å dyrke eit stort spekter av folkemusikken og dansen, både som utøvar og som organisator og inspirator for andre. Svein har gjort ein umåteleg stor innsats som musikalsk leiar i spelemannslaget og som læremeister for mange unge.

Han arbeidde mykje med å få liv i springardansen i Sogn. Saman med kona Erna fekk han springaren fram i ljoset på kappleikar – mellom anna med gode plasseringar i klasse A – og dei var trufaste og dyktige rettleiarar på kurs. 

Svein var tre gonger på turne i USA som spelemann og dansar, mellom anna reiste han i Midt-Vesten 1961-62 og heldt i alt 320 skuleforestillingar. Også i heimefylket Sogn og Fjordane reiste han på skulekonsertar både med spel, song og dans.

Svein var også ein organisator, og engasjerte seg for kappleikane. Han hadde ansvar for mange fylkeskappleikar og Vestlandskappleikar, mellom anna var den fyrste fylkeskappleiken skipa til i Sogndal 1964 under Svein si leiing, og han var leiar for den fyrste Landskappleiken i Sogn og Fjordane, i Sogndal 1971. Den same oppgåva tok han på seg att i 1987. Han sat mange timar ved dommarbordet på kappleikar, og på Landskappleiken har han dømt både spel, song og dans.

Då Sogn og Fjordane folkemusikklag vart skipa 1981 tok Svein på seg oppgåva å vere den fyrste leiaren. Han arbeidde då m.a. sterkt for oppretting av folkemusikkarkiv og reiseinstruktørstillingar. 

Svein var styremedlem i Landslaget for Spelemenn i fire år.

Svein var heidersmedlem i Sogn spel-og dansarlag, har fått kulturprisen for Sogndal og folkemusikkprisen for Sogn og Fjordane. Han vart utnemnd som heidersmedlem i FolkOrg - den gong Landslaget for Spelemenn - i 2003. 

Vi lyser fred over Svein Skjerdal sitt minne.

Her kan de sjå Svein og Erna danse springar:

Ingressbildet: Foto er henta frå Folkemusikk/Spelemannsbladet sitt arkiv. Fotograf ukjent.

FolkOrg ynskjer å samle yrkesutøvarmedlemmane til faste digitale møter, og datoer for høstens møter og innhald får de her: 

• Onsdag 3. september kl 10.00 - Hvordan søke Statens kunstnerstipend? Sverre Fossen frå Kulturdirektoratet gir tips og innsikt i søknadsprosessen, etterfølgd av Q&A og kort innspelsrunde.
• Onsdag 1. oktober - kl 10.00 - Kickstart Folkelarm! Me deler idear, erfaringar og verktøy for å gjera Folkelarm til ei verdifull oppleving for deg og prosjekta dine.

FolkOrg ønsker å skapa eit tettare samarbeid og dialog mellom FolkOrg og yrkesutøvarar og inviterer til både digitale møter og fysiske møter for yrkesutøvararane gjennom året 

Dei digitale møta for yrkesutøvarane vil foregå på Teams der vi sjølv tek med oss kvar vår kaffikopp og så tek vi ei runde rundt bordet for å høyre kva de drive med og er opptekne av akkurat no. 

I høstens møter får vi presentasjonar av ulike organisasjonar som har ressursar tilgjengeleg for alle som jobbar og driv med folkemusikk og folkedans. 

Om du har forslag eller innspel til kva tema vi skal arbeide med på vegne yrkesutøvarane, eller ta opp på dei digitale møtene kan du ta kontakt med Hilde Fjerdingøy på hilde@folkorg.no, eller 988 74 274

Meld deg på det digitale møtet i skjemaet på denne sida. 

Det er ikkje første gongen Landsfestivalen vert arrangert i Oppdal. Det er ein røynd arrangør som har teke på seg arrangementet, Oppdal Spell- og Dansarlag har vore arrangørar heile fire gonger tidlegare, i 1990, 2004, 2011 og i 2017. Heile laget er engasjerte i stort og smått kring festivalen, og det er første gongen Gry Hoel er leiar for hovudkomiteen. Gry kan fortelje at arrangørlaget er både stolte og audmjuke over den store deltakinga til årets festival. - Vi synes det er utrolig kult at vi har sprengt den gamle rekorden fra 2022 og kan skilte med hele 845 deltakere, det er 143 flere deltakere enn forrige rekord, seier Gry. Ho legg til at den store deltakinga har ført til luksusproblem, tevlingane må starte allereie kl. 09.00 på morgonen for at alle skal få delteke på ein god måte. 

Styreleiar i FolkOrg, Kristian Hanto, er og svært glad for den store påmeldinga til tevling på Landsfestivalen i gammaldansmusikk. -Gledeleg rekordoppslutning om Landsfestivalen i gammaldansmusikk på Oppdal, seier styreleiar Kristian Hanto i FolkOrg.  -Dette lovar godt for rekruttering til runddansmusikken og vidareføring av desse tradisjonane." Seier Hanto som legg til at han gler seg til å reise til Oppdal på landsfestival første helga i august. 

Noregsmeisterskap i gammaldansmusikk
På landsfestivalen i Oppdal skal tevlast i fire dagar, med både dans og spel frå morgon til kveld. Tevlingane startar kl. 09.00 på morgonen og held fram med tevling og finalar utover til midnatt onsdag, torsdag, fredag og laurdag. 845 personar skal tevle i 14 ulike klasser innan solospel, gruppespel, lagspel, pardans og lagdans. Det er svært god påmelding til årets meisterskap og det vert spanande å følgje med på kven som kjem til finalane. Det unike med tevlingane på landsfestivalen i gammaldansmusikk, er at publikum kan danse til alle utøvarane. Dette gjer landsfestivalen til ein familievennleg festival der folk i alle aldrar kan danse frå tidleg om morgonen til langt på natt. Tevlingane på landsfestivalen er inndelt i junior og senior klassar, og i tillegg vert det skipa til sjokoladefestival der dei yngste kan delta med song, spel og dans.

Spesielt fokus på born og unge!
Oppdal Spell- og Dansarlag er opptekne av at born og unge skal få fine dagar på festivalen og har lagt opp til eit eige program for born og unge med fleire kurs og samlingspunkt. –Vi ønsker spesielt velkommen til alle barn og juniorer, som vi mener det er superviktig å legge best mulig til rette for, slik at motivasjon og lyst til å føre tradisjonsmusikken og dansen videre blir ivaretatt for kommende generasjoner, seier Gry Hoel. I tillegg til den tradisjonelle sjokoladefestivalen, der born deltek i ei mønstringstevling med sjokolade som premie, har arrangøren lagt til rette for at alle som ønskjer det kan delta i Landsfestivalen Juniorspelemannslag. Leiar for kulturnemnda, Øyvind Sandum, har tilrettelagt for tre slåttar som vart publiserte på nettsida til landsfestivalen tidlegare i vår. Alle som ønskjer det har difor kunne øve på slåttane for å delta i laget. Laurdag på festivalen skal det heile skje; Landsfestivalen juniorspelemannslag opptrer i forkant av finalane med tre slåttar!

Ungdommar frå Europa
FolkOrg har i samarbeid med Oppdal Spell- og dansarlag fått tilsegn på å vere ein såkalla «Meet-up» for ungdom som reiser på interrail med Erasmus+ programmet til EU. Dette betyr at det kjem omlag 10 ungdommar frå ulike europeiske land på besøk til årets landsfestival. Ungdommane skal vere publikum på festivalen som alle andre, men i tillegg vert det skipa til nokre eigne ungdompostar i programmet. Vi ønskjer og å invitere ungdommar som er til stade på landsfestivalen, anten som deltakarar eller publikum, med på desse programpostane. – Vi har lenge hatt eit ønskje om å gjere noko spesielt for ungdomsgruppa som er til stades på Landsfestivalen i gammaldansmusikk, og er glade for å få moglegheita til å skipe til nokon ekstra programpostar tilrettelagt for denne gruppa, seier rådgjevar i FolkOrg, Liv Annette Nygjerdet. 

Kulturprogram
I tillegg til tevling er det dansespel og sosialt samvære som er i hovudfokus dei fem dagane landsfestivalen varar. Sjølv om tevlingane er flotte konsertar i seg sjølv, er det og sett opp ekstra kulturprogram. Her er det bestillingsverket FOKSTUGU som er hovudkonserten med nyskrive musikk av Erlend Viken og tekstar av Kjell Marius Snipen. «Fokstugu» er eit bestillingsverk for Landsfestivalen i gammaldansmusikk 2025. Hovudkomponent for verket er Erlend Viken. Erlend Viken er født og oppvaksen i Oppdal, og har vore aktiv medlem i Oppdal Spell- og Dansarlag sidan han var 12 år. I tillegg til Erlend bidreg Kjell Marius Snipen med tekster. Kjell Marius er ein anerkjent rappar frå Dombås. Han er kjent frå prosjekter som «Ogobår» og «Dåm», men har og vore delaktig i mange andre prosjekter. Saman ønskjer desse de å bevise at kombinasjonen gammaldans og rap på Dombås dialekt er ein naturleg match, og dei trur ikkje dette vore gjort før. Les meir om konserten her

Sundagen startar med gammaldansmesse i Oppdal kirke, her vert det flott musikk med mange ulike aktørar frå fleire stader i landet. Det vert både musikk og dans i samband med messa denne sundagen. Gammaldansmessa startar kl. 10.00 og det er gratis inngang. Les meir om gammaldansmessa her

Velkommen til Oppdal! 
Oppdal Spell- og Dansarlag, med hovudkomiteen i spissen, har lagt ned mange dugnadstimar for årets arrangement allereie før startskotet går onsdag 30. juli kl. 13.00. Gry Hoel, leiar av hovudkomiteen, fortel at det har vore eit svært godt samarbeid i hovudkomiteen og at dei gler seg til å ønskje  alle festivaldeltakarar og publikum hjarteleg velkome til glade festivaldagar i Oppdal. For den som ønskjer å besøkje festivalen, er det greitt å vete at det er ledige plassar på festivalcampingen og fleire ledige private innkvarteringsmoglegheiter. Arenaen til festivalen er kring Oppdal idrettshall og Oppdal kulturhus og er både kompakt og sentrumsnær. - Oppdal har et mangfold av fritidsaktiviteter for hele familien og muligheter for en svipp til fjells underveis i festivaluka om det er ønskelig, seier Gry. Arrangøren av årets festival er opptatt av lokal mat og lokale råvarer, og har sett saman ein god og variert meny i festivalteltet.  -Ingen skal gå sulten på festivalen vår, og vi er svært stolte av å kunne tilby våre gjester de beste retter av lokale råvarer til en fornøyelig pris, seier festivalsjefen. Ho legg til at det og er mange flotte butikkar og restaurantar i sentrum som er verdt eit besøk. -Vi gleder oss til å kunne ønske store og små hjertelig velkommen til Landsfestivalen i gammeldansmusikk her i Oppdal, avsluttar Gry Hoel med eit stort smil. Det er ingen tvil om at ho gler seg til at Landsfestivalen i gammaldansmusikk nok ein gong kjem til Oppdal!

Her ser du heile programmet til Landsfestivalen 2025

Her kan du sjå kven som skal delta

Teksta er sendt ut som pressemelding og kan nyttast av presse slik den er eller ved uttdrag. 

OPPDAL SPELL- OG DANSARLAG
Foto: Reed-forum