Jan Petter vart utnevnt som heidersmedlem i 2001, då organisasjonen framleis heitte Landslaget for spelemenn. Han vart utnevnt for sitt lange virke for folkemusikken – som forskar og skribent, som medetablerar av Ole Bull Akademiet, folkemusikkstudiet på Rauland og folkemusikkvitskap i Bergen, som dommar på utallige kappleikar, som føredragshaldar og kurshaldar, som eit sentralt medlem i Hardingfeleprosjektet, forskningsprosjektet som tok føre seg å finne meir om hardingfelas alder og utvikling – og mykje, mykje meir. Jan Petter sa dette om folkemusikken: «Folkemusikken er som de smale bygdeveiene som går gjennom gårdstunene, og aller helst som stiene i utmarken, i skogen og på fjellet. De skjærer seg ikke gjennom landskapet, men er formet av det. De bærer bud om enkeltmennesker og generasjoner som har formet dem på sin vandring gjennom livet, og alle har de sitt lokale særpreg og sin egen historie. Men de gror til om de ikke holdes i hevd gjennom bruk. De er knapt synlige fra motorveien, men for vandreren er de rike på utfordringer, opplevelser og mening.(…) Drivkraften bak mitt virke på feltet har hele tiden vært en oppriktig kjærlighet til musikken og miljøet.»
Fleire har sagt at det er som at ein vegg i det norske folkemusikkhuset er vekke no. Det er verkeleg ein bauta som er gått bort, og me har eit stort ansvar for å vidareføre arva som Jan Petter gav oss. Me lyser fred over minnet hans.
Styret og administrasjonen
FolkOrg
Foto: Knut Utler