– Som å klappe en katt som ikke har lyst til å klappes

Tekst: Ellen Persvold

I dag har jeg fått et oppdrag som appellerte så sterkt både til fornuft og følelser, at jeg ikke kunne si nei. Samtidig så er det oppdraget her litt kinkig, hvis jeg skulle sette et bilde på det, så er det litt som å klappe en katt som ikke har lyst til å klappes. Derfor vil jeg i utgangspunktet be om tilgivelse for at jeg står her - samtidig som jeg står klippestøtt i oppdraget: Fordi vedkommende fortjener det! Fortjener æresmedlemsskapet i Øystre Slidre spel- og dansarlag. 

Personen jeg snakker om er ikke bare utrolig fin og med en utstråling som en evig 19-årig, men også et varmt og godt menneske. Hun er den perfekte ekstroverte, men er også sky og har et ambivalent forhold til oppmerksomhet. Og likevel en utrolig inkluderende person som tilfører omgivelsene så mye på så mange plan.

Det nye æresmedlemmet er en tradisjonsbærer og en komplett kunstner som synger, danser, spiller og organiserer – og som er både hyggelig og smart. I tillegg lager hun fantastisk musikk i god dialog med tradisjonsfundamentet, samtidig som den er eksperimentell. Det, Marit Karlberg, er forbilledlig og fortjener utnevnelsen!

Du er tradisjonsfundert, men du er også en pioner på mange måter: Låttehulling hadde ikke vært i bruk på lenge når du tok det opp på 90-tallet. Jeg husker ennå strengene i meg og publikum ellers som blei satt i spill når du med ditt djupe register hulla springar etter Ola Bøe på Landskappleiken i Førde. For ikke å nevne utviklinga av kombinasjonen sang til langeleikspel - eller omvendt. Det er overjordisk kaliber over den kombinasjonen i din utførelse!

Sammen med Anders Røine har du med kunstnerisk bravour tatt langeleiken med inn i nye selskap. Med nydelige og raffinerte arrangementer og åpne tekster, ofte basert på tekstbrokker fra tradisjonsmateriale, kan vi som lyttere legge livene våre i musikken og delta i fantastiske symbioser mellom tekst, sang, rytme og strengeleik. Det handler om livet. 

På Tuvas blodklubb forrige lørdag introduserte Tuva Syversen Sudan Dudan som favorittbandet sitt. Og det er jeg så hjertens enig i. Det gjorde også sterkt inntrykk når en dansesvett sal på Riksscenen fullstappa av folk jeg ikke kjenner, bryter ut i allsang når dere avslutta konserten med “Susann”. Ta det til deg, Marit! Det er ikke tilfeldig!

Jeg tror du elsker musikk og det å skape mosaikk av musikalske farger og rytmer fundert på gammel grunn. Du har en dragning mot å skape. Prosessen er grundig og resultatet perfeksjonert. Sjøl er du ofte kritisk til sluttproduktet, noe vi som står rundt synes er rart. Men jeg håper at du opplever, om ikke annet en brøkdel av den gleden du gir oss andre gjennom det du skaper. 

Som distriktsmusiker, kursholder, konsertholder, administrator, lagsmenneske og tradisjonsbærer, så har du betydd, og betyr mye, for Øystre Slidre spel- og dansarlag –og for Folkemusikk-Valdres. Rollen din som arrangerende bibliotekar for Lått og leven gjennom en årrekke, er et viktig fundament for mange, og det samme er den dedikerte oppfølgingen du har gitt elever i kulturskolen gjennom flere år. Du er den komplette kulturpersonen som ser viktigheten av å virke i ulike roller i det kulturelle økosystemet som alle her er en del av, og du ser, og kan fylle, de ulike rollene som må til for å få det til å fungere. 

Du er opptatt av kildene dine og det å hedre dem. Både gjennom å bruke og kreditere dem. Og med det musikalske avtrykket ditt så langt, så er du også en kilde. En som tilgjengeliggjør arkivmateriale og gjør veien enklere for de som kommer etter og kan la seg inspirere av deg og ditt. All ære for den innstillinga, Marit! 

Øystre Slidre spel- og dansarlag ønsker deg som æresmedlem først og fremst for betydningen din for laget, men også for betydningen din regionalt og det du tilfører til norsk musikkliv. 

Åpne opp og ta imot, Marit. Og det er ei glede for meg å få lov til å overrekke deg æresmedlemsskap i Øystre Slidre spel- og dansarlag. Gratulerer!