Tekst: Redaksjon Folkemusikk

- 40 prosent prisøkning er umulig å betale for det dugnadsbaserte musikklivet. Skolekorps og barnekor kan ikke likebehandles med de som tjener penger på bruken av musikk, uttaler styreleder i Norsk musikkråd Bjørgulv Vinje Borgundvaag i ei pressemelding.

Norsk musikkråd har sendt brev til kulturminister Lubna Jaffery og bedt henne vurdere om TONO forvalter samfunnsoppdraget staten har gitt dem på en forsvarlig måte, og i tråd med regjeringens politikk for musikklivet.

TONO-monopol

TONO har gjennom egen forskrift monopol på å forvalte opphavsrett for musikk laget av nålevende musikere og 70 år etter de har gått bort. Lov om opphavsrett sier hvordan TONO skal sikre inntekter for de som har opphavsrett - også fra kor, korps, band og musikklag i Norge. Dette har vært løst gjennom en avtale med Norsk musikkråd og 4 330 utøverlag.   

Som følge av en høy prisøkning ble det brudd i forhandlingene om ny avtale mellom TONO og det frivillig baserte musikklivet. Norsk musikkråds jurister konkluderte at en prisøkning på 40 prosent for 2024 er urimelig og ikke kan forsvares rettslig. 

- For oss er denne konflikten en stor belastning. Vi ønsker definitivt å bidra til livsgrunnlaget for komponister og musikere, da må vi styrke samspillet mellom det profesjonelle og det dugnadsbaserte musikklivet på en måte begge parter kan leve av og med, sier Borgundvaag.

- Åpenbart urimelig

Styrelederen påpeker at det profesjonelle og dugnadsbaserte musikklivet er gjensidig avhengig av hverandre.

-  Musikk har verdi når den spilles og oppleves. TONO har insistert på at alle musikalske fremføringer, enten det er snakk om barnekor eller kommersielle aktører som Oslo spektrum, skal behandles likt. Det er åpenbart urimelig, mener Bjørgulv Vinje Borgundvaag. 

Uten avtale stanser ordningen der Musikkrådet tar jobben med å ordne én felles innbetaling fra det frivillige musikklivet til TONO. TONO må da kreve inn betaling fra hver eneste konsert fra hvert enkelt av Musikkrådets 4330 kor, korps, orkestre og andre utøverlag. De frivillige må nå bruke tid på rapportering og TONO-regninger.

- Jeg er redd for at både det frivillige musikklivet og opphaverne står igjen som tapere med individuell innkreving, sier styrelederen.  

Krever styringssignaler

Norsk musikkråd viser til at TONOs monopol i norsk musikkliv krever åpenhet, ansvarlighet og saklige begrunnelser når det gjennomføres endringer. Derfor mener Norsk musikkråd at regjeringen må gi TONO tydeligere styringssignaler.

- Den juridiske vurderingen vi har innhentet er tydelig på at TONOs prisøkning ikke kan forsvares rettslig. Vi håper TONO vil vurdere å gjenoppta forhandlingene. I motsatt fall bør regjeringen vurdere om TONO forvalter monopolet de er tildelt på en forsvarlig måte, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag.