Bosniske Almir Meskovic og rumensk-serbiske Daniel Lazar flyktet fra hver sin side av en krig og møttes i Oslo. Lazar begynte musikkstudiene sine hjemme i Beograd, hvor han tok en bachelor i fiolinspill og arbeidet med å overføre et klassisk-preget virtuost spill til folkemusikken. Senere tok han en mastergrad i klassisk fiolinspill ved Musikkhøgskolen i Oslo, her han møtte Meskovic, som var ferdig utdannet trekkspiller der i 2014.
Som duo har de to musikerne i løpet av årene spilt med en rekke etablerte norske musikere og samarbeidet med musikkinstitusjoner som Oslo-Filharmonien, Kringkastingsorkesteret, Nationaltheatret og Sølvguttene. I tillegg har de i flere år spilt sammen i septetten Kuraybers. Nå har de vært i studio med Tom Karlsrud bak spakene, og platen med tittelen Roots foreligger på Etnisk Musikklubb.
Repertoaret på debutplaten består av både tradisjonell og nykomponert musikk hentet fra ulike land og regioner på Balkan. Vi får høre melodier med opphav i Romania (regionene Transilvania og Oltenia), Kosovo, Bosnia–Hercegovina, Makedonia og Serbia. I tillegg har de to musikerne trukket inn enkelte elementer fra skandinavisk folkemusikk. For å utvide og variere det musikalske uttrykket ytterligere, har Meskovic og Lazar invitert med seg et knippe gjester i studio. Det dreier seg om Espen Wensaas på mandolin, nepalske Sanskriti Shrestha på tabla-trommer, Steinar Ofsdal på nepalsk bansuri-fløyte og bosnierne Bojan Marjanovic på piano og Mili Orucevic på sang og gitar.
Almir Mešković & Daniel Lazăr: Roots
- Etnisk Musikklubb (EMCD), 2018
- 11 spor, 45 minutter
- Produsert av Almir Mešković og Daniel Lazăr
Platen åpner med en «Hora Moldovenesca»; hora er en tradisjonell rumensk ringdans, som særlig blir mye benyttet under bryllupsfeiringer og på festivaler. Melodien blir flott framført på fiolin med lydhørt akkompagnement på trekkspill. Mellomspillet står Espen Wensaas for med sin fine soloimprovisasjon på mandolin. Wenaas er også med på det neste sporet «Martesa» (bryllup), en tradisjonell albansk bryllupssang fra Kosovo. Men denne gang er det Steinar Ofsdal som improviserer fram et fint mellomspill på sin bansuri-fløyte. Samspillet sitter som støpt på denne vakre og noe sørgmodige melodien.
Et av platens høydepunkter er tittelsporet «Roots», som er en tradisjonell rumensk melodi fra regionen Transilvania. Her har duoen også med seg Bojan Marjanovic på piano i et fint arrangement, hvor Daniel Lazar virkelig briljerer på fiolinen sin. Denne melodien er en variant av den transilvanske prosesjonsdansen purtata, som er beslektet med svensk gånglåt og kanskje også den norske gangaren. Fiolinspillet er om mulig enda mer imponerende på «Sirba Tiganeasca», en hurtig rumensk sigøynerdans som også finnes i en rekke andre østeuropeiske land. Dansen har fått sitt navn etter serberne og er spesielt populær innenfor klezmermusikken.
Tre av sporene på platen er sevdah-melodier. Dette er en tradisjonell bosnisk musikksjanger som karakteriseres av lange, rolige fraser som ofte vekker melankolske følelser. Det arabiske ordet sevdah betyr lengsel eller melankoli, tilsvarende det avledede portugisiske ordet saudade, og sevdah har da også mange fellestrekk med den portugisiske fadoen. Begge sjangrer er trolig influert av musikken til de sefardiske jødene, som ble utvist fra Spania i 1492 og bosatte seg blant annet på Balkan. De tre sevdah-melodiene er definitivt med på å skape større bredde i uttrykket på platen. Spesielt fint klinger melodien «Tiha je noc» (natten er stille), som framføres med stor innlevelse av Mili Orucevic i et utsøkt arrangement.
«In drum spre casa» (på vei hjem) er et nydelig eksempel på den rumenske musikkformen doina, som i 2009 kom inn på UNESCOs attraktive liste over verdens immaterielle kulturarv (en liste som i tillegg inkluderer bl.a. spansk flamenco, portugisisk fado og argentinsk tango). Melodien er framført i sjangerens typiske stil, kjennetegnet ved fri, rubato-preget rytme og en sterkt ornamentert melodi som improviseres fram over et mer eller mindre fast mønster. En skikkelig perle!
Meskovic og Lazar er utrolig godt samspilte, og de utfyller hverandre suverent i gjennomgående svært gode arrangementer. Imidlertid er det som regel Lazars fiolin som skinner mest; kanskje kunne trekkspillet ha fått noe mer plass på denne produksjonen? Kun på «Rustem», et spor som består av to sammensatte rustem-danser, slipper Meskovic seg mer løs på trekkspillet.
Repertoaret på platen er godt sammensatt og veldig variert, og de dyktige gjestemusikerne er med på å opprettholde den høye kvaliteten. Meskovic og Lazar har rett og slett laget en særdeles god plate som forhåpentligvis får enda flere til å fatte interesse for den fantastiske tradisjonsmusikken som man fortsatt kan møte på Balkan – og heldigvis også i Oslo, Norge.