Ola Moløkken (1871–1957) fra Garmo var fra slutten av 1800-tallet og framover regnet som den fremste spellmannen i Lom. Han fungerte som bindeledd mellom eldre spellmenn i Nord-Gudbrandsdalen som Per Kringelhaugen (Per Spelmann), Ola Ringneset og Lars Kjørren (Else-Lars) og den nye spellmannsgenerasjonen som vokste fram rundt ham på begynnelsen av 1900-tallet. Per Kringelhaugen hadde reist rundt sammen med selveste Fant-Karl, og da Moløkken var i Bøverdalen et par år for å lære av Kringelhaugen, fikk han samtidig lære mange slåtter etter Fant-Karl.
For å markere den store betydningen Ola Moløkken har hatt for felespillet og slåttetradisjonen i Garmo, gjorde felespilleren Aslak Brimi fra Lom høsten 2016 en Ola Moløkken-konsert på Riksscenen i Oslo. Det ble gjort opptak av konserten til en plateutgivelse, og nå foreligger platen, som har fått tittelen ette’ Lykkja. De fleste slåttene spiller Brimi solo, men på to slåtter har han fått med seg felespilleren Bjørn Kåre Odde, og på tre spor spiller han sammen med trekkspilleren Geir Thorud. I tillegg framfører Gudbrandsdølenes spelmannslag, som Brimi er musikalsk leder for, to slåtter. Det gjelder blant annet bonussporet «Fossen», en springleik som Aslak Brimi komponerte i anledning dikteren Tor Jonssons 100-årsjubileum i 2016. Dette har således blitt noe mer enn bare en soloplate fra Aslak Brimi.
Aslak Brimi: ette’ Lykkja
- Ta:lik, 2017
- 16 spor, 48 minutter
- Produsent: Aslak Brimi
En stor del av repertoaret på platen består av springleiker, som representerer rundt halvparten av sporene. Det øvrige materialet består av to hallinger, en bruremarsj, en lyarslått, et forspill, tre valser, to reinlendere, en masurka og en skotsk – med andre ord en god blanding av sjangre og dansetyper. Noen av slåttene er relativt mye spilt. Det gjelder spesielt «Skålhalling», som Lom spelemannslag har brukt mye opp gjennom årene. Også «Memuruhallingen», springleiken «Pål Oksel’n» og springleiken «Storsagje», som det finnes varianter av i flere distrikter, er slåtter som spilles en del. Men det finnes også mange slåtter på platen som man sjelden hører. Det gjelder blant annet «Springleik frå Garmo», «Fyryspelet hass Ola Moløkken», «Skotsken hennar Mari Eklebakken» og Hans W. Brimis fine springleik «Vetlgråen».
Tradisjonslinjene går fra Aslak Brimi direkte bakover via faren Rolv Brimi til Ola Moløkken, som var en av læremestrene til bestefaren Hans W. Brimi. Aslak har arvet mye av det lyriske spillet etter bestefaren sin, men står samtidig for en noe mer kraftfull spillemåte enn det som i hovedsak kjennetegnet Hans W. Brimis spill. Aslak Brimi står framfor alt for et solid og tradisjonsrikt spill med vekt på renhet og klarhet i uttrykket. Samtidig varierer han spillet sitt en god del under framføringene, og det er interessant å lytte til hvordan han endrer både små og noen større detaljer når han repeterer slåttemotiver og vendinger. På denne måten framstår spillet hans som svært modent.
Mer med Aslak Brimi:
Folkemusikks podkast: Brimi blei spelemann i byen (miniintervju av Audun Stokke Hole)
Atterljomen: Tonar i tre (anmeldt av Halgrim Øistad)
Aslak Brimi, Mari Midtli og Sinfonietta Innlandet: Bergtatt (anmeldt av Bjørn Aksdal)
Aslak Brimi Kvartett: Vev (anmeldt av Kjell Bitustøyl)
Odde–Sulheim–Brimi: Atterljomen (anmeldt av Bjørn Aksdal)
Tor Jonsson Orkester: Einseto (anmeldt av Gjermund Kolltveit)
Gudbrandsdølenes Spelemannslag: Oslo (anmeldt av Nils Øyvind Bergset)
Svermere: Tonekratt (anmeldt av Tom Skjeklesæther)
Blant de mange gode soloslåttene på denne platen vil jeg særlig trekke fram springleikene «Vetlegråen», «Storsagje» og «Galne-Visten» samt «Skotsken hennar Mari Eklebakken». Dette er gode slåtter som klinger særdeles godt på fela til Aslak Brimi. Også samspillslåttene holder det samme høye nivået. «Memuruhallingen», hvor Aslak har med seg felespilleren Bjørn Kåre Odde, framføres med en frisk og drivende takt og ledsages av en fin felestemme som stadig varieres. Springleiken «Bestemor Vårdale» har et noe annet preg, og her er samspillet noe mer lyrisk og uttrykksfullt. Litt smårusk finnes det, men ikke noe som sjenerer.
Trekkspilleren Geir Thorud bidrar flott på «Gjendemasurkaen», foruten på en av reinlenderne etter Hans W. Brimi og på to lykkja-valser. Også her sitter samspillet veldig godt, og arrangementene er i tillegg både fine og varierte. I tillegg må Gudbrandsdølenes spelmannslag nevnes. De leverer et godt og solid lagspill på de to slåttene de framfører.
Aslak Brimi har med ette’ Lykkja laget en riktig god plate. Både solospillet og samspillet representerer høy kvalitet, og platen er i tillegg svært variert både når det gjelder repertoar og framføringsmåte. I tillegg er lyden som Fridtjof A. Lindeman i samarbeid med Aslak Brimi har stått for, svært god. Samtidig har vi definitivt blitt litt bedre kjent med tradisjonsarven etter Ola Moløkken.
Anmeldelsen ble først publisert i magasinet Folkemusikk nr. 3/2017, og er publisert på nett i forbindelse med at første episode av Folkemusikks podkast publiseres – et portrett av Aslak Brimi.