Aslak Brimi, Mari Midtli og Sinfonietta Innlandet: Bergtatt
- Ta:lik, 2018
- 17 spor, 51 minutter
- Lyd og miksing: Andre Viervoll og Aksel Jensen
I 2017 var det hundre år siden spelemannen Hans W. Brimi ble født. I den forbindelse ønsket hans barnebarn Aslak Brimi å arrangere en stor utekonsert på Brimi Sæter med orkester, spelemannslag og solister. Til denne konserten skrev Brimi en suite bestående av syv nye slåtter og sanger inspirert av musikken og livet til bestefaren. Suiten fikk navnet Heimfjell og ble urframført av TrondheimSolistene med sangeren Mari Midtli og Aslak Brimi selv som solister. Til å arrangere suiten fikk Brimi Trondheimskomponisten Knut Anders Vestad, som han også har samarbeidet med tidligere.
Våren 2018 skulle Norsk Fjellsenter i Lom åpne sin nye hovedutstilling Bergtatt, og Aslak Brimi ble engasjert for å skrive et bestillingsverk til åpningen. Dette resulterte i en suite med samme navn som utstillingen, hvor tre av satsene er basert på dikt av Olav Aukrust. Også denne gang ble Vestad bedt om å arrangere suiten, mens Brimi selv sto for arrangementet til en av Aukrust-tekstene. Under urframføringen hadde Brimi med seg en strykekvartett fra Sinfonietta Innlandet. I tillegg deltok igjen Mari Midtli.
Nå har de to suitene til Brimi kommet ut på plate under tittelen Bergtatt. Denne gang er det Sinfonietta Innlandet som framfører begge suitene sammen med Brimi og Midtli. På verkets siste sats, «Myrull», deltar også gitarist Gudmund Bolstad Skjær og perkusjonist Sidiki Camara. I tillegg til suitene inneholder platen fire enkeltspor. Det dreier seg om to viser etter henholdsvis Rønnaug Vangen fra Lom og Kristian P. Åsmundstad fra Kvikne i Nord-Fron, ei gammel vise fra Vågå oppskrevet av bygdehistorikeren Ivar Kleiven og en springleik som er spesielt mye brukt i Garmo.
Platen åpner med visa «Rosor og blomar», som Mari Midtli har lært av Jarnfrid Kjøk. Dette er en litt merkelig, men fin og noe lyrisk vise, flott arrangert for sang og fele av Brimi. Midtli synger virkelig fint her, og sammen med det vare felespillet til Brimi er dette en strålende start på platen.
Deretter følger Bergtatt med sine seks satser. Det er mye vellyd og gode stemninger i denne suiten, både i selve melodiene og i Vestads arrangementer. Man ser lett for seg et åpent fjellandskap i strålende sol og vakre farger. Det er ikke mye uvær og dramatiske hendelser i denne suiten, for å si det slik. Prologen «Utsyn», framført av Brimi og en kvintett fra Sinfonietta Innlandet, gir sterke assosiasjoner til den vidstrakte naturen øverst i Ottadalen. Best fungerer satsene «Vårvise» og til dels den noe hallingpregete «Vårløysing». Derimot sitter ikke «Varde» helt, verken i arrangement eller framføring. På Olav Aukrusts «Vårvise», arrangert av Brimi, har Midtli og Brimi med seg Bjørn Kåre Odde og Sander Tingstad i en nydelig framføring med strålende sang og vakkert felespill. Den melodiøse sluttsatsen «Myrull» skiller seg noe ut gjennom et litt mektigere lydbilde og fungerer godt som avslutning.
Så kommer to riktig fine enkeltspor: springleiken «Jo Torstugun», flott spilt av Aslak Brimi i form etter Amund Bjørgen, og folkevisa «Truls med bågån», nydelig framført av Mari Midtli og Sinfonietta Innlandet i et riktig fint arrangement.
Suiten Heimlengt åpner med en springleik som Aslak Brimi har tilegnet bestefaren og musikken hans. Deretter følger de øvrige satsene, som alle henspiller på ulike deler av Hans W. Brimis liv. Her er dansepreget til stede i langt større grad enn i Bergtatt. «Friarferd til Smådalen» har gangarens karakteristiske 6/8 takt, «Bauta» er en flott vals tilegnet Lom spelmannslag, den tivoliaktige «Krokåtbakkjen» går i polkatakt mens «Fjellblomen» er en vakker bruremarsj. Stemningsfulle «Havyrjurosa» er på sin side en blanding av lokk og sætervise, og «Rønnaug» er en nennsom sammenstilling av tre små stubber og en fløytelåt etter Rønnaug Biløygard. Midtli og Brimi veksler også i Heimfjell på solistoppgavene, og her er mye vakker musikk og flere gode prestasjoner.
Aslak Brimis fremragende kvaliteter som felespiller er allerede godt kjent. Jeg synes også at Mari Midtli har gjort store framskritt som sanger – her har Gudbrandsdalen virkelig fått fram en spennende utøver. Som komponist har Brimi gjort en både solid og imponerende jobb. Best har han nok lyktes med Heimlengt. Suiten inneholder også større variasjon, og arrangementene til Vestad er mer spennende.
Når det gjelder arrangementene, så viser Vestad stor respekt overfor både tradisjonen og det melodiske materialet. Noen vil kanskje si litt for stor respekt, for dette klinger veldig snilt og ikke spesielt utfordrende. Man får lett assosiasjoner til musikken som ledsager store nasjonale filmer som Gjest Baardsen eller filmatiseringer av folkeeventyrene. Men vakkert klinger det.