De ivrigste kommer allerede onsdag. Samtidig som de siste forberedelsene gjøres, fylles campingplassen opp og blir mer og mer fargerik. Det tar ikke lang tid før toner fra feler, fløyter og trekkspill smyger seg fram.
Stämman arrangeres i år for 45. gang. Mange kommer tilbake år etter år, på jakt etter magiske musikalske opplevelser. Det holdes ikke mindre enn seks release-konserter, i tillegg til utstillinger, barneforestillinger, ulike kurs og dansespilling. Når det offisielle programmet er slutt, er det fritt fram for hvem som helst å skrive seg på spillelista. Musikken går kontinuerlig hele døgnet igjennom.
Svenska flaggans dag
På campingen møter vi Knut Reed. Han bor til vanlig i Trondheim, spiller torader og fele, og det er aller første gang han er på Ransäter.
– Jeg har hørt mye positivt om folkemusikktreffet på Ransäter, og det har virkelig svart til forventningene. Stevnet er en institusjon i folkemusikksammenheng, men har likevel klart å beholde en lav terskel for deltakelse. Alle er velkomne her, og det synes jeg er raust og flott. Folk er generelt lette å komme i kontakt med, og jeg har blitt tatt veldig godt imot.
Knut er imponert over aktivitetsnivået på Ransäter.
– Her ser en virkelig hvordan det vokser og gror i miljøet. I Norge er det mer fokus på konkurranse. For meg virker det som svenskene er flinkere til å fremme bredden like mye som kvaliteten. To juniorspellmanslag holder konsert her, side om side med etablerte musikere. Med tanke på besetningen virker det lite stringent: Både cello, slagverk og sousafon er i bruk.
Knut har kjørt 57 mil sørover for å komme til Ransäter, og forteller at han hadde forventet seg litt mer sol og sommer.
– Jeg har riktignok blitt litt solbrent. Men været og temperaturen har vært veldig skiftende, fra sommer til nesten vinter. Det overrasket meg litt, sier Knut – og ler hjertelig.
Knut er glad i å danse, og hadde på forhånd bestemt seg for å delta på et kurs i Bingsjöpolska.
– Dette dansekurset var midt i blinken for meg. Jeg har aldri knekt koden på å danse polska. Kurset i Bingsjöpolska var virkelig bra. Folk danser på veldig forskjellig måte, og her blir man ikke vurdert. Sånn liker jeg det, sier Knut.
Heftig dans
Det er mange dansekurs å velge mellom på Ransäterstämman. Martin Myhr holder kurs i hallingdans inne på Norra Logen. Når det er regn i luften er det er godt alternativ. Deltakerne kommer fort inn i rytmen til Mats Berglunds gnistrende felespill. Deltakerne danser i en stor sirkel, gjør steg og krumspring som krever både konsentrasjon og balanse.
– Häftigt! utbryter en av deltakerne. Han må ta seg en liten pause mens Martin viser nye turer og tips.
Utenfor går stevnelivet sin gang. Lukten av stekt bacon, vafler og grillmat siver ut fra mange provisoriske campingkjøkken. På mange bord er det også sildebuffet i anledning feiringen av svenska flaggans dag.
Buskspillet er i gang. En som vet å beholde roen, er Sverre Halbakken, 87 år. Han ordner litt med en strømkabel til det elektriske anlegget i sin ett år gamle bobil. Han er trofast gjest på Ransäter, kjører hit fra Elverum hvert år. Det har han gjort en ti års tid. Nå har han besøk av en campingnabo, og praten går lett. Jeg spør Sverre hva som gjør at han kommer til bake hit år etter år:
– Det gir meg luft under vingene – i dobbelt forstand. Jeg tar turen for å finne gleden i dansen og musikken. For meg er Ransäterstämman til stor inspirasjon, både for min egen del og for gjennomføringen av «Dansen mellom elvene», et stevne vi arrangerer på Glomdalsmuseet på Elverum for tiende gang i august.
– Har det blitt noe dansing da?
– Ja, dans har det blitt, men jeg tar det litt forsiktig! ler Sverre.
Grunnleggeren
En av dem som virkelig kjenner historien til folkemusikktreffet på Ransäter, er Gert Ohlsson. Det var han som startet det hele. Gert har deltatt hvert eneste år, de første tretti årene som leder. Hver sommer samles han og familien her – etter hvert også med både barn og barnebarn. Så langt har ingen av dem hatt en sommer der de ikke har deltatt på Ransäterstämman. De er mange og bor spredt, men her har de sin faste årlige møteplass.
Gert og eldstedatter Karin tar fram felene. Snart skal de på scenen og bidra til dansespillet. Barnebarna leker og holder tantene sine i full sving. Sånn er det på Ransäter – det er plass og rom for alle, uansett alder.
– For meg er det en guttedrøm som har gått i oppfyllelse, sier Gert. Men han vet at det også koster.
– Hvis man vil etablere en festival, så er det mest strevsomt de tretti første årene. Etter det blir det enklere. Men enkelt blir det aldri!
På spørsmålet om Ransäterstämman fortsatt blir arrangert slik det var tenkt i begynnelsen, er svaret:
– Ja, det er det. Definitivt. Det er to ting som dominerer – den tradisjonelle musikken og dansen.
Gert legger alvorlig og ettertenksomt til:
– Jeg har innsett noe viktig: Det er bare et spørsmål om tid før en grunnlegger og ildsjel blir en belastning for sitt eget livsverk. Etter tretti år som sjef trakk jeg meg tilbake. Nå nyter jeg det bare – stämman, familien, samlingspunktet.
Og med det tar musikken og tonene oss videre inn i natten.