Kajsa Balto er en fremadstormende samisk artist som i fjor lanserte den kritikerroste platen Buot eallá. Nå i desember er hun klar med et album der hun presenterer flere av de mest kjente julesangene framført på samisk, og enkelte nye og mindre kjente sanger.
Tittelsporet «Sámi Juovllat», som betyr «Samisk jul», åpner plata. Teksten er av den finske poeten Larin Kyösti, melodien av Erkki Melartin. Sangen er fra først på 1900-tallet, og får her en vanvittig fin orkestrering av Glenn Erik Haugland.
Og med dette settes stemningen, og vi kan senke skuldrene og se snøfnuggene dale uforstyrret ned utenfor kjøkkenvinduet.
Kajsa Balto: Sámi Christmas - Sámi Juovllat
- DAT Records, 2021
- 9 spor, 41 min.
- Produsert og arrangert av Jakop Janssønn; mastret av Espen Høydalsvik
- Medvirkende: Kajsa Balto - vokal; Arktisk filharmoni - stryk; Ragnhild Tronsmo Haugland - cello; David Aleksander Sjølie - gitar og kor; Jo Fougner Skaansar - bass; Karoline Bjørhei og Jakop Janssønn - perkusjon og kor; Glenn Erik Haugland - orkestrering
Samspillet mellom samisk visetradisjon og moderne joik kjennetegner plata. Det hele er ypperlig arrangert slik at den samiske identiteten kommer til sin rett, samtidig passer stemmen til Balto godt inn i vår tids popmusikk. Her har vi en gjenkjennelig juleplate, samtidig som språket og joiken stødig plasserer utgivelsen i den samiske sangtradisjonen.
Arktisk filharmoni er med på tre av kuttene på plata, og gjennom arrangementene skaper de gode kontraster som samtidig aldri er for skarpe. I «Stuorámus skeaŋka», en av de få melodiene på denne plata som er signert Balto selv, får vi virkelig høre hva et orkester og ekstra kor kan gjøre med en forholdsvis fri og enkel låt. Kontrastene i arrangementet gjør at vi slipper det vi har i hendene og blir fanget i historien om «den mest fantastiske gaven», som tittelen betyr på norsk.
For selv om vi ikke kan samisk, er det lett å bli revet med. Og både i tekstheftet og på strømmetjenestene er de samiske titlene etterfulgt av en engelsk oversettelse. For en som først og fremst kjenner sangene på norsk, blir den engelske oversettelsen kanskje en omvei. Men det samiske området følger ikke landegrensene, og engelsk blir fort en fellesnevner som favner bredt. Men albumet vekker nysgjerrighet hos oss, og vi skulle gjerne visst mer om sangenes bakgrunn. Tekstheftet er sparsomt, men har inkludert de samiske sangtekstene. Og kanskje er dette Kajsa Baltos viktigste mål med utgivelsen, å samle sanger for å bli brukt av dem som har samisk som morsmål.
Julesanger som er kjent fra mange land og i ulik språkdrakt, går igjen på plata. Flere av oversettelsene til samisk er kreditert menn som var aktive først på 1900-tallet, i tillegg til helt nye oversettelser. Dette forteller oss at Balto her plasserer seg i en tradisjon, der samiske sanger og oversatte sanger er brukt side om side. Og med albumet er hun med på å berike denne tradisjonen med nye sanger.
«O Bassi idja», en versjon av «O Hellige natt», er oversatt av den samiske forfatteren Haldis Balto. Den fungerer godt i en helt nedstrippet bandversjon der klangen i rommet får spille fritt. Det samme gjør «Hávski lea eanan» som er den samiske versjonen av «Deilig er jorden». Her får vi en enda mer nær stemme, med en svak vibrato og mye luft. Begge disse låtene er arrangert forholdsvis forutsigbart, men med noen overraskelser i ermet som får oss til å lytte nærmere.
Selv om vi ikke kan samisk, er det lett å bli revet med. Og både i tekstheftet og på strømmetjenestene er de samiske titlene etterfulgt av en engelsk oversettelse.
«Det kimer nu til julefest (Dál jouvlabiellut skájaidit)» er derimot arrangert med mer av det samiske uttrykket. Dette er et uttrykk som vi gjerne kunne hørt mer av, og vi håper at Kajsa Balto ikke slutter med å lage slike plater der hun gir enda mer rom for egne tolkninger. «Jeg synger julekvad (Mun sakka illudan)», siste kuttet, oppsummerer det hun har presentert for oss gjennom hele albumet. En rolig introduksjon, med en hjerterytme i trommene, følges av stryk og en lys moderne joik som kles vakkert inn i et friksjonsløst strykearrangement.
I tillegg til åpningsnummeret liker vi spesielt godt «Vuordit jouvlaruohta (Staffan var en stalledräng)» – hvor vi hører masse påvirkning fra folkemusikk fra ulike deler av verden. Et ypperlig eksempel på hvordan musikken ikke kjenner grenser og blir et felles språk på tvers av kulturer. Her får vi også hører Balto helt solo, og det er vakkert å høre når hun blottlegger stemmen slik.
Coveret er laget av kunstneren Ulrika Tapio Blind som har fått utfolde seg med et vakkert snølandskap. Det er et godt bilde på dette albumet: vakker musikk, pyntet med snø, glitter og det kalde vinterværet. Plata passer perfekt for å roe seg ned i førjulsstria.