Folkemusikken og folkedansen i Norge er en viktig del av den norske kulturarven. I likhet med leikarringer og danselag i andre deler av landet sliter Bygdelagssamskipnaden (BLS) i Oslo med å tiltrekke seg nye medlemmer. For at denne delen av kulturarven vår skal holdes i hevd, er det viktig at det skjer en rekruttering til miljøet. BLS vil derfor øke oppmerksomheten om folkedansen i Oslo ved å gjennomføre et originalt PR-stunt i uvante omgivelser. Onsdag 22. mai vil bunadskledde dansere svinge seg til trekkspill- og felemusikk i Ekebergåsen skulpturpark, med fokus på førstnevnte – forhåpentligvis med presse og medier til stede. I tillegg til gammeldans vil det bli danset springar fra Hallingdal og Telemark.
Vektleggingen av trekkspillet skyldes at mange anser dette for å være danseinstrumentet framfor noen. Trekkspillet bidro til å gjøre dansen og musikken til et kulturelt felleseie for det brede lag av befolkningen på 1920–1930-tallet, da instrumentet hadde sin storhetstid. Da holdt «trekkspillkongene», brødrene Gotthard og Henry Erichsen, Hartvig Kristoffersen, Vilgot Malmqvist mfl., en rekke svært populære konserter i Oslo, bl.a. på Restaurant Olympen (på folkemunne upretensiøst kalt «Lompa»), som opprinnelig het Grønland Folketheater. Men mest kjent er nok «Kongekonserten» i Gamle Logen på Grev Wedels plass, som fant sted 18. oktober 1917, med kong Haakon selv til stede.
Trekkspill og folkedans på Oslos «dansarstein»
- PR-stunt som vil finne sted i Ekebergparken skulpturpark, på plattingen ved siden av Marina Abramovićs skulptur The Scream (Skrik), onsdag 22. mai kl. 18.00.
- Initiativtaker er Bjørn Aasheim, og stuntet er et samarbeidsprosjekt mellom BLS og C. Ludens Ringnes Stiftelse, som driver Ekebergparken.
- En arbeidsgruppe i Bygdelagssamskipnaden jobber med planleggingen av arrangementet. BLS ønsker å filme arrangementet og bruke det i sitt promoteringsarbeid. Presse og medier, Det kongelige slott mfl. vil bli invitert.
Trekkspillet hadde den gang en sterk posisjon i Oslo, særlig i byens østre bydeler. Men selv om trekkspillet opprinnelig hørte byen og bykulturen til, har det også sterke røtter i tradisjonsrike folkemusikkområder som Hallingdal og Gudbrandsdalen. Trekkspillet kan således kalles for et kulturelt bindeledd mellom by og land.
Den aktuelle steinen i Ekebergparken er valgt fordi den kan symbolisere en «byutgave» av den opprinnelige «Dansarsteinen» i Kvambekkheia i Åmotsdal i Seljord kommune. I gamle dager samlet nemlig unge og gamle seg på denne steinen til dans, leik og moro; «Myllarguten, Jon Kjos og andre kjende spelemenn har spela her», står det på et skilt som leder opp til Dansarsteinen. Stedet fungerte også som sjekkested for unge gjetere og budeier på setrene på jakt etter kjæreste.
Dansarsteinen i Kvambekkheia er i dag et populært turmål. Den er også et minne om den legendariske felespilleren Myllarguten (1801–1872) fra Sauherad i Telemark, med døpenavn Torgeir (el. Tarjei) Augundsson. «Myllaren» var ikke bare en tradisjonsspelemann og en ekte formidler av den norske folkemusikken; han var også en stor fornyer av den. Men han var også en rastløs sjel og en «farende fant». 15. januar 1849 holdt han, på initiativ av fiolinisten Ole Bull, en konsert i Gamle Logen på Grev Wedels plass. Dette var trolig den første konserten som presenterte tradisjonell norsk folkemusikk for hovedstadens borgerskap, og 1600 publikummere skal ha møtt opp. Konserten bidro til at det ble etablert en kulturell forbindelse mellom bygd og by, mellom folkemusikken og den klassiske borgerlige musikken, og mellom Telemark og Oslo.
Men det er også klare kontraster mellom de to «dansarsteinene» i henholdsvis Ekebergåsen og Kvambekkheia. For mens steinen/plattingen i Ekebergåsen er kunstig anlagt, er Dansarsteinen i Kvambekkheia formet av naturen selv. Og der blikket i Ekebergåsen faller ned på stål og betong, med Barcode, Operaen og det nye Munch-museet i Bjørvika i «skremmende» nærhet, ser man fra Dansarsteinen i Kvambekkheia utover et eventyrlandskap – med utsyn mot Raulandsfjell og «de sju blåner».
Ved å samle unge og gamle folkedansere til dans på «dansarsteinen» i Ekebergåsen kan forbindelsen mellom by og bygd kanskje synliggjøres på ny? Håpet er at steinen på sikt kan døpes til «Dansarsteinen i Oslo». Men da må den tas i bruk – ofte, og ved flere anledninger!
Det er viktig, kanskje særlig i byene, å synliggjøre den norske folkekulturen mer enn bare på 17. mai – og gjerne på andre steder enn i vante omgivelser. I Oslo finnes det neppe noe bedre sted å gjøre dette enn nettopp på den omtalte «dansarsteinen» i Ekebergparken skulpturpark.
Ideen til stuntet må forfatteren selv ta ansvaret for. Som ihuga Gamleby-beboer i nærmere 20 år på 1980- og -90-tallet tapte han sitt hjerte til denne spennende og mangfoldige bydelen med historisk sus tilbake til vikingtiden.
Og kanskje kommer Kongen … kommer du?
Artikkelen er tidligere publisert i Folkemusikk nr. 1/2019. Den er en bearbeidet og forkortet utgave av en artikkel i siste nummer av Hallingljom (nr. 2/2018), medlemsbladet til Hallinglaget i Oslo (klikk for å lese). Her (Facebook-lenke) kan du melde deg på arrangementet i Ekebergåsen onsdag 22. mai kl 18.