Den norske toraderspilleren Hilde Fjerdingøy og den svenske felespilleren Hanna Andersson står bak dette albumet, med materiale fra Susendal i Nordland og Gävle-traktene i Gästrikland. Nå har ikke musikken fra Nordland og Gästrikland spesielt mye til felles, og de lokale særtrekkene blir heller ikke tematisert på plata. Fjerdingøy og Andersson er mer opptatt av personer enn områder.
Med utgangspunkt i hver sin spellemann – Hans Tøgersen Haugen fra Susendal og Gustav Jernberg fra Sikvik utenfor Gävle – tolker duoen 1900-tallets gubbemusikk, i ordets beste betydning. De har fått med seg noe av auraen fra når Haugen og Jernberg satt på hvert sitt kjøkken og spilte valser, polser og polskaer. Fjerdingøy og Andersson vil med dette albumet dele sin «kjærlighet for deres livlige, følsomme og spennende slåtter», som de skriver i albumcoveret.
Ja, dette er både livlig, følsomt og spennende. For eksempel går noen av låtene i grenselandet mellom dur og moll. Det er som om de ikke har bestemt seg helt, men Fjerdingøy og Andersson har i virkeligheten tatt vare på en eldre tonalitetsfølelse. I samspill mellom fele og torader er ikke det noen enkel oppgave, men de lykkes godt. Et eksempel kan vi høre på «Vals etter Per Järnberg»: Den begynner helt «streit», med melodien i fela og akkordkomp i toraderen. I andre del kaster fela seg ut på halvhøye, herlige toner, mens toraderen akkompagnerer med bordun og andrestemme. Det fungerer utmerket, kanskje nettopp fordi toraderen gir feleintonasjonen motstand, og dermed bidrar til å gjøre tonene enda mer «godsure».
Duo Fjerdingøy & Andersson: Jag levde den tiden
- WannaDance Records, 2017
- 16 spor, 47 minutter
- Innspilling og miksing: Filip Jers
Samspillet sitter som et skudd hele veien. Et slående eksempel er «Gånglåt etter A.G. Jernberg og Daniel Skärberg», der Fjerdingøy og Andersson i starten er prøvende, før de drar seg ordentlig i gang. De følger hverandre tett hele veien, som i teatersportens unisone taleimprovisasjon.
Arrangementene er varierte og interessante, men ikke grensesprengende oppfinnsomme. At duoen tar vare på et tradisjonelt grunnuttrykk er noe av det som gjør plata interessant. Dansefoten ligger hele veien under, for dette er opprinnelig bruksmusikk og dansemusikk.
Hilde Fjerdingøy og Hanna Andersson tilhører den nye generasjonen profesjonelle og utdannete folkemusikere. De er aktive på flere fronter og behersker flere stiler og uttrykk. På platecoveret får vi imidlertid ikke vite noe om dem: Tekstheftet er utelukkende viet kildene og låtene. Det er greit å være beskjeden, men det kan også være bra å presentere seg. En annen litt pussig prioritering er at all teksten kommer på svensk, norsk og engelsk, som om nabospråkforståelsen mellom Sverige og Norge har spilt helt fallitt.
Utenom selve musikken inneholder plata små «lydbilder» av komponisten og lyddesigneren Anna Haglund. Disse smakfulle snuttene, som man får best utbytte av gjennom øretelefoner, fungerer fordi de er plassert forsiktig inn i helheten.
Åpningssporet «6-5-10» er rammet inn av lydbilder som hinter til tiden da Haugen og Jernberg levde. Denne polskaen lærte Gustav Jernberg seg i en god periode av livet, og han uttalte senere at «Jag levde den tiden som i ett rus av lycka». Dette første sporet setter stemningen, som en rolig, følsom intro før den livlige danseenergien setter inn i neste spor.
Videre går det i ett, og det er spennende, uten ensformige partier. Duo Fjerdingøy og Andersson klarer å fange interessen hele veien. Jag levde den tiden er vellykket først og fremst fordi den tar utgangspunkt i et godt materiale, og dernest fordi det musikken er rasende godt arrangert, framført og presentert.