Firo: Arv og slarv
- Etnisk Musikklubb, 2017
- 14 spor, 48 minutter
- Produsent: Arne Moslåtten
Folkemusikkgruppen Firo har sine musikalske røtter i folkemusikktradisjonene i Gudbrandsdalen. Til tross for at gruppen ikke har eksistert særlig lenge, har de allerede rukket å bli svært populære både i hjemtraktene og rundt omkring i landet. Nå har de gitt ut sin debutplate, som har fått tittelen Arv og slarv. Her presenterer de hovedsakelig vokal folkemusikk fra Gudbrandsdalen, som de dels har funnet i arkivene og dels lært av andre kvedere. I tillegg har de komponert enkelte av melodiene selv.
Siden Firo hovedsakelig framfører vokal folkemusikk, vil den som synger nødvendigvis framstå som gruppens mest sentrale person. Vokalisten er den 20 år gamle og svært lovende kvederen Mari Midtli fra Sel, som i flere år har gått i lære hos erfarne og dyktige Camilla Granlien på Lillehammer. I tillegg består gruppen av Øyvind Sandum og brødrene Bjørn Kåre og Mads Erik Odde. På platen trakterer Sandum trekkspill og harpeleik, Bjørn Kåre Odde spiller fele og bratsj og bror Mads Erik håndterer trekkspillet. Alle melodiene er arrangert gruppens egne medlemmer.
Repertoaret på Arv og slarv er som nevnt i stor grad hentet fra Gudbrandsdalen. I tillegg har gruppen funnet plass til ei skillingsvise fra Flå i Hallingdal samt den spesielt i Sverige kjente låten «Kåppången», komponert av den allsidige spelmannen Per-Erik Moraeus fra Orsa i Dalarna. Når det gjelder det lokale repertoaret, er melodiene lært etter mer eller mindre kjente arkivopptak med rike sangkilder som blant annet Rønnaug Vangen fra Bøverdalen, Kristian P. Åsmundstad fra Kvikne i Nord-Fron og Rønnaug Biløygard fra Garmo. Noen melodier har også Midtli lært direkte fra sin læremester Camilla Granlien.
Innholdet på platen representerer en betydelig spennvidde når det gjelder sjangre. Her møter vi alt fra middelalderballader til nyere kjærlighets- og skillingsviser, samt slåttetyper som springleik og bruremarsj. Mange av gruppens arrangementer er gode, og de musikalske prestasjonene er stort sett upåklagelige. Når det gjelder Mari Midtli, så er det ingen tvil om at hun i dag er en av våre mest lovende kvedere. Hun leverer svært mye fin sang på denne platen. Likevel har hun, som naturlig er, fortsatt en del å arbeide med både når det gjelder intonasjon, frasering og tonekvalitet. Men med Camilla Granlien som læremester er hun i de beste hender, og det skal bli svært spennende å følge Midtli videre.
Arv og slarv er blitt en svært vakker plate, og mange av melodiene klinger som ren balsam for øret. I lengden kan imidlertid både arrangementene og lydbildet generelt framstå som relativt lite variert: Det hele blir litt for snilt, ufarlig og lite utfordrende. Det er derfor svært velkomment når Bjørn Kåre Odde på middelalderballaden «Herr Ole» har laget et arrangement som både for trekkspillet og fela sin del gir litt andre tonale og harmoniske referansepunkter. Svært bra klinger også visa «Gamle Marit», i et vellykket arrangement hvor en nyskrevet reinlenderslått er flettet inn på en fin måte. I tillegg er Mads Erik Oddes «Vårspringleik» en vakker og lyrisk slått, framført av ham selv og Øyvind Sandum i et utsøkt og vart samspill som blant annet veksler mellom stemmespill og «grovt og grant» (oktavspill). På plussiden vil jeg til slutt trekke fram den morsomme masurkalignende visa «Håmeinn og presten», som har et fint og variert arrangement, og «Melovittvisa», som er en springleikstubb lært av Ola Grøsland, hvor Mari Midtli har laget det andre veket. Her synger og traller hun på en utmerket og ikke minst stilsikker måte.
I kjærlighetsvisa «Der ved stranden» klinger imidlertid sangen tidvis litt urent, og noe av det samme kan sies om skillingsvisa «Den fromme Helena». Den i og for seg fine brudemarsjen «Guri» av Øyvind Sandum spilles så forsiktig og sakte at man kan undres på om brudefølget fortsatt er på vei til kirken. Litt mer høytid og tempo hadde definitivt gjort seg her.
Debutplaten til Firo er likevel blitt en svært hørverdig produksjon. Imidlertid kunne den ha blitt enda bedre hvis gruppen hadde variert arrangementene sine mer, og samtidig hadde vært litt mer utfordrende. Til slutt en liten merkverdighet: I den vedlagte pressemeldingen gir den norske teksten et klart inntrykk av at dette er hele gruppens plate. Men i overskriften til den engelske teksten står følgende: «Debut album from talented folk singer in Norway», noe som også følges opp i teksten. Jeg lurer på hva Etnisk Musikklubb har tenkt her!