Toppbilde: Publikum kunne følge med på flere storskjermer da bayerske Reinhardt Reissner med band, det tyske bidraget på Sharq Taronalari 2017, spilte sitt tjue minutter lange sett mellom praktbyggene på Registan-plassen.
Endring: Det stod først i artikkelen at ingen norske artister hadde deltatt på Sharq Taronalari. Etter publisering har Folkemusikk fått greie på at det var norske deltakere på festivalen både i 2005 og 2011.
Sharq Taronalari, usbekisk for «Orientens melodier», finner sted i august annethvert år i Samarkand, Usbekistans nest største by. Denne internasjonale folkemusikkfestivalen, strukturert som en konkurranse med internasjonal jury, ble startet i 1997 på initiativ fra president Islam Karimov.
Karimov var president fra 1989, to år før Sovjetunionen falt og Usbekistan ble uavhengig, til han døde i 2016. Den ellevte ‘Sharq’, i 2017, var dermed den første hans håndplukkede arvtaker Sjavkat Mirzijajev holdt sin hånd over. To himmelfalne nordmenn var å finne blant delegatene.
I 2019 var magasinet Folkemusikk igjen på ‘Sharq’, og resultatet er blitt en podkast i to deler som er lagt ut på plattformen Acast og du kan høre de fleste steder man lytter til podkaster. Jens Lunnan Hjort var tilbake i Samarkand for andre gang, mens Mathias Hatleskog Tjønn var med som førstereisgutt – og hjemme i Oslo møtte de redaktør Audun Stokke til en prat i studio (med Øyvind Planting bak spakene).
Under Registans tak
Senter for begivenhetene er den spektakulære Registan-plassen, rammet inn av tre historiske madrasaer (skoler) prydet med storslått og fargesprakende mosaikk. Den eldste av madrasaene ble oppført i 1417 av astronomkeiseren Ulugh Beg, sønnesønn av Usbekistans landsfader Amir Timur, blant Vestens skolebarn best kjent som den blodtørstige hærføreren Timur Lenk.
Registan, i sin tid direkte inspirasjon til Taj Mahal og en rekke andre praktbygg, lå ved inngangen til 1900-tallet i ruiner. Takket være intensiv oppussing fra 1967 til -87, og ytterligere utbedringer etter uavhengigheten, er plassen antakelig mer overdådig i dag enn den noensinne før har vært.
Sharq Taronalari er et tungt nasjonalt prestisjeprosjekt, et utstillingsvindu for usbekisk og sentralasiatisk kultur. Ingen utgifter synes å være spart, og alle konkurransene vises live på statskanalen – og i timelange repriser på dagtid. I 2017 konkurrerte 37 artister fra 34 land, som hver fikk spille i tjue minutter for jury og publikum. Vinner av hovedpremien Grand Prix mottar 10 000 amerikanske dollar; i tillegg deles sju mindre pengepremier og fem uhonorerte spesialpriser ut.
Konkurransen foregår over fire kvelder. Musikerne ser knøttsmå ut under Registans søyler og tak; ved hjelp av flere storskjermer får publikum se hva som foregår. Lyden er også god, etter noen startproblemer første dag. Og viktigst: Stort sett all musikken holder ekstremt høy kvalitet.
På festivalens siste dag får vi fortalt hele Usbekistans historie fra urtida til i dag, i form av et forrykende lasershow projisert direkte på Registans tre praktfulle madrasaer.
Modalt og mektig
Med tida er det ikke lenger bare Orientens melodier som er representert, selv om tyngdepunktet fremdeles er på sentralasiatiske bidrag. I 2017 var bl.a. europeisk runddanstradisjon til stede ved finske Mäsä Duo og den flamske sekstetten Limbrandt. Noe mer eksotisk for oss nordboere var nepalesisk folk-fusion (Kanda dAb dAb) og rituell koreansk regnpåkallelse (Goseong Folk-song Preservation Foundation). Men musikken som høstet størst applaus hos hjemmepublikummet, var den åndelige, ofte smektende og lengselsfulle sentralasiatiske vokalmusikken.
Alle steder der persisk, arabisk og tyrkisk kultur har satt sitt avtrykk, fra Spania og Nord-Afrika i vest til Kina og Indonesia i øst, finner vi den samme rytmisk komplekse og modale musikken. I såkalt modal musikk er det snedige melodiske prinsipper, heller enn harmonier og akkorder, som styrer. Samarkand er, ikke overraskende, et av de historiske sentrene for denne musikken. På usbekisk kalles den maqam eller shashmaqam, «seks modi»; melankolsk og vakker musikk med tekster om guddommelig kjærlighet.
Den fremste eksponenten for sjangeren internasjonalt er nok aserbajdsjanske Alim Qasimov, som vant Grand Prix på Sharq Taronalari i 2001. Etter hvert som 2017s konkurranse skred fram, var det iranske Nahgsh Ensemble som fikk favorittstempelet – også de godt plantet innenfor maqam-tradisjonen. Til slutt var det likevel instrumental maqam ved den aserbajdsjanske tar-virtuosen Sahib Pashazade som vant juryens gunst.
Nymotens nasjonsbygging
Den store åpningsfesten kom i 2017 overraskende nok midtveis ut i festivaluken, sannsynligvis fordi den måtte synkroniseres med presidentens kalender. I sin åpningstale vektla president Mirzijajev tradisjonsbevissthet, kulturell dialog og Samarkand som historisk møteplass mellom kulturer.
Åpningsshowet er en fargesprakende folkloristisk festforestilling på drøye to timer, med et utvalg musikk (i playback) og dans fra alle hjørner av landet og de fleste nabolandene. Konserten avsluttes av «Usbekistans Beatles», de gamle rockerne i Yalla, av noen kalt «Usbekistans Beatles»; de framfører låten «Yalla Yalla», i sin tid en kjempehit over hele Sovjetunionen. På festivalens siste dag får vi fortalt hele Usbekistans historie fra urtida til i dag, i form av et forrykende lasershow projisert direkte på Registans tre madrasaer. Inntrykket vårt av en ung stats nasjonsbygging i sin spede begynnelse, befestes.
Sharq Taronalari tiltrekker seg et lite utvalg eventyrlystne verdensmusikkentusiaster hvert år. Brorparten er etnomusikologer og sosialantropologer med Sentral-Asia som forskningsinteresse, invitert til å holde innlegg på den akademiske konferansen i regi av UNESCO. Konferansen i 2017 hadde tittelen «Formation and development of national traditions in the musical cultures of the people of the East». I sine mørke dresser er UNESCO-representantene lett synlige blant oss andre, mer hverdagslig kledde tilreisende.
Programmet for de internasjonale delegatene er omfattende. Det er ikke lagt opp til mye alenetid, i en by vi ellers opplever som svært trygg for den jevne tilreisende. Alt er betalt for, alt program er lagt opp på forhånd, og alle er tildelt minst én personlig lokal vert. Det oppfordres ikke til å utforske Samarkand på egen hånd, selv om enkelte naturligvis ser sitt snitt til det.
Muligheten er der for den eventyrlystne norske folkemusiker som ønsker å delta på festivalen. Tilreisende kan vente seg en opplevelse for livet: gjestfrie og nysgjerrige verter med vekslende engelskkunnskaper; utsøkt mat, så variert som man forventer å finne den ved Silkeveiens midte; daglige arkitektoniske hakeslepp; et påkostet, om ikke alltid like velsmurt festivalmaskineri; og knivskarp konkurranse fra et stjernelag av tradisjonsmusikere fra hele verden. Og som seg hør og bør når mange musikere møtes langt hjemmefra: nattlig buskspell med førsteklasses lokal vodka på hotellet.
Denne artikkelen stod først på trykk i magasinet Folkemusikk nr. 1/2018. Den er nå publisert på nytt, i noe omarbeidet utgave, i forbindelse med at Folkemusikks podkast har sluppet en musikalsk reisereportasje i to episoder fra Sharq Taronalari 2019.
Fakta om Usbekistan
- Land i Sentral-Asia, areal 449.000 km2 (på størrelse med Sverige). Hovedstad er Tashkent; historisk viktige er særlig byene Samarkand, Bukhara og Khiva/Khorasam. Den usbekiske sovjetrepublikken ble opprettet i 1924, og dagens Usbekistan (uavhengig fra Sovjetunionen i 1991) har samme grenser.
- Med nær 33 millioner innbyggere er landet det suverent folkerikeste av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia. Landet er en kulturell smeltedigel, der bl.a. den mongolske, kinesiske, indiske, persiske, tyrkiske og russiske innflytelsen er påtakelig.
- Usbekisk er et tyrkisk språk, nært beslektet med uigurisk (største språk i Xinjiang-provinsen i Kina). De største etnisk–språklige minoritetene er tadsjiker, kasakher, russere og karakalpaker.
- Nordmenn kan nå (ved inngangen til 2020) reise visumfritt i Usbekistan i inntil 30 dager. Tidligere måtte man ha visum for enhver reise, men fra 2017 til 2019 (mellom de to siste festivalene) er det skjedd en merkbar oppmykning av reisereglene. Man bør imidlertid sjekke aktuell reiseinformasjon hos Utenriksdepartementet og andre før man bestiller reise.
Podkast-info
Klikk her for å komme til en oversikt over alle Folkemusikks podkaster.
Her finner du episode 1, og her episode 2, av den todelte podkasten «Sharq Taronalari, folkemusikkens Grand Prix». Den er lagd av Jens Lunnan Hjort og Mathias Hatleskog Tjønn (som besøkte festivalen i slutten av august 2019) i samarbeid med Audun Stokke Hole (som også er ansvarlig redaktør for magasinet Folkemusikk, inkl. alle podkastene). Det lydtekniske har Øyvind Planting og Mathias Hatleskog Tjønn stått for.
Vi har lagd en spilleliste med diverse YouTube-klipp fra Sharq Taronalari. De fleste klippene er musikkopptak fra 2017 og 2019, de to årene Folkemusikk har vært til stede på festivalen. Klikk på videoen over for å snurre film!
Låtliste
De følgende låtene hører du i den todelte podkasten (låt 1–6 i episode 1, låt 7–9 i episode 2) fra Sharq Taronalari 2019. All musikken er spilt inn på festivalen.
- Diverse artister – «El sevgan qo’shiqlar (usbekiske folkesanger, fra åpningsseremonien)
- Akbar Khamisu Khan – «Tilang» (Pakistan)
- Viguela – «Jota» (Spania)
- Hatan Ensemble – «Busguin Zaya» (Mongolia)
- Haft Goh – «Layli Layli Jan» (Afghanistan)
- Debapriya og Samanwaya – «Hansadhwani» (India)
- Haray Ladies Ensemble – «Lilu Shamshir» (Iran)
- Naqsh Ensemble – kurdisk tradisjonslåt (Usbekistan)
- Jasur Muhammedov og Ilhom Ismoilov – «Mavrigi» (Usbekistan, fra åpningsseremoni)
Litt mer lesestoff fra Sharq Taronalari:
XI Sharq Taronalari Festival August 2017 Samarqand – Uzbekistan, Diplomat Magazine, 5.10.2017
Mehrinigor Abdurashidova wins the Grand Prix of the Sharq Taronalari festival, UZ Daily, 1.9.2019