Bildetekst: Olav Sataslåtten spilte i den aller første Folkemusikkhalvtimen, lørdag 7. mars 1931.
Det hele startet faktisk før NRK så dagens lys, i det som het Kringkastingsselskapet A/S og var privatdrevet. Lørdag 7. mars 1931 gikk første sending på lufta under tittelen «Nasjonalmusikk». Kringkastingsselskapet hadde ansatt komponist og hardingfelespelemann Eivind Groven som konsulent med ansvar for å skaffe utøvere og å spille selv. På den tida gikk alt direkte, og førstemann som gikk live i det som raskt fikk den nye tittelen «Folkemusikkhalvtimen», var spelemannen Olav Sataslåtten. To år senere, i 1933, ble Kringkastingsselskapet A/S innlemmet i det nyopprettede Norsk Rikskringkasting, og «Folkemusikkhalvtimen» ble et NRK-produkt.
Leiv Solberg, en av dagens to programledere, peker på betydningen folkemusikken hadde for nasjonsbyggingen tidlig på 1930-tallet.
– Det å etablere et eget program for folkemusikk i en privatdrevet radiokanal, var åpenbart et svært bevisst valg fra ledelsen i selskapet. De må ha sett at folkemusikken, og den nasjonale tradisjonen den var en del av, kunne være med og forme norsk identitet og kulturell tilhørighet, sier Solberg.
Skandale
Men hardingfele i beste sendetid på radio fikk blandet mottakelse. Guri Skeie, den andre av dagens to programledere, kan fortelle om sterkt motstand mot folkemusikken i radio, spesielt i byene.
– Det ble sendt sinte brev til kringkastingsselskapet og til avisene, med krav om at det måtte bli slutt på det de oppfattet som stygt. På bygdene, derimot, ble folkemusikksendingene godt mottatt. Folk kledde seg i finstasen og slo ring rundt radioapparater der de fantes. For disse var folkemusikk i radio en sensasjon. Det var deres egen musikk og bidro til å styrke deres identitet, sier Guri Skeie.
Hen legger til at det alltid har vært sterke følelser og høylytt diskusjon rundt folkemusikk i radio:
– Som da man kranglet om det var for mye eller for lite hardingfele sammenlignet med vanlig fele i sendingene.
«NRK tok et ansvar for denne viktige delen av norsk kultur i en tid hvor ingen andre gjorde det.»
Ut i landet
Eivind Groven hadde ansvaret for Folkemusikkhalvtimen fram til 1946. Under krigen holdt han seg unna det nazifiserte NRK, men fikk kolleger som fortsatt jobbet i huset til å sette opp sendinger på hans anvisning. I 1952 opprettet NRK en full programsekretærstilling for folkemusikk, der Rolf Myklebust ble ansatt. Han hadde jobben fram til 1978 og påvirket således tre tiår med folkemusikk i radio.
– Rolf Myklebust hadde et viktig krav for å ta stillingen, forteller Leiv Solberg. – Han ville ut i landet, der folkemusikken hørte hjemme, som han sa, og gjøre opptak. Den tekniske utviklingen var kommet så lang at dette nå var mulig, selv om utstyret var tungt og uhåndterlig. Dette ble starten på en gullalder for innsamling av norsk folkemusikk, og grunnlaget for NRKs unike folkemusikkarkiv.
Alltid folkemusikk
I 85 år har nordmenn hørt folkemusikk på radio, i beste sendetid på søndag, det meste av tida i et radiomonopol. Generasjoner er oppvokst med hardingfele i bakgrunnen under søndagsmiddagen – til glede og ergrelse. I NRKs lille folkemusikkredaksjon er de enige om betydningen av at NRK har holdt på tradisjonen.
– Folkemusikken har alltid vært der, tilgjengelig og med høy kvalitet. Dette er musikk som ikke var tilgjengelig i andre kilder. NRK tok et ansvar for denne viktige delen av norsk kultur i en tid hvor ingen andre gjorde det. Det har hatt stor betydning for at folkemusikk i dag er et levende kulturuttrykk i kreativ utvikling, sier Leiv Solberg.
Best på radio
Hva så med vår tid? Folks medievaner er i raske endring, musikk er tilgjengelig over alt – også folkemusikk. Hva blir radioens rolle i framtidas folkemusikkformidling?
– Viktigere enn noen gang! sier Guri Skeie, som denne helgen presenterte Folkemusikktimens jubileumssending. – Vår oppgave blir å speile mangfoldet. Vi må observere, analysere og presentere. Vi må forsøke å forstå hva som skjer, og hvorfor. Så må vi være der for lytteren og ta dem med inn i historiene og i opplevelsene. Der er radioen unik som medium. Vi må være lytterens venn og allierte, noen de kan stole på. Det stiller krav til kvalitet i alle ledd av vår virksomhet. Vi må levere god journalistikk og presentere den gode musikken. Det er nemlig noe helt spesielt med folkemusikken. Den ligger så nært hjertet og er så knytta til selve livet. Det gjør den til en del av vår identitet.
