Tekst: Pressemelding
I forestillingen møter man pønkeren Lisa og hallingdanseren Jon. Sammen tar det umake paret fatt på vandringen inn i fjellheimen der samtid møter tradisjon og munnharpa møter synthen på jakt etter den norske folkesjela. Her møter de tusser og troll, men også oljeeventyret, Oslo-avtalen, «den gjengse nordmann», mineralutvinning på havets bunn og mye mer. Hvor reisen ender vet ingen, og hvem som egentlig hjelper hvem er ikke godt å vite. Men historien tar temperaturen på hva det betyr å være menneske og hvordan vi velger å være med på å forme samfunnet vårt, eller velger å ikke gjøre det i det hele tatt.
I 1992 ble Lisa Birkenes Thun født til en profeti som skulle følge hele hennes generasjon resten av livet. Dette var nemlig året hvor den høybårne Gro Harlem Brundtland tydelig sa: «Det er typisk norsk å være god». For mange ble dette en enkel leveregel som gjorde det lett å følge moderlandets moralske og etiske fotspor, men for Lisa blir det en klam og forvirrende hånd som sender henne mot avgrunnen. For hva betyr det å være god? Er det ikke nok å være seg selv fullt og helt?
Lisa er nå 32 år og har blitt et vrak av seg selv. De gjentatte forsøkene på å være god har knekt henne. Historiene fra hennes liv er så vanvittige at selv den mest liberale mor ville fått gysninger på ryggen. Midt i en rant om livet maner Lisa frem sin egen gode fe, Gro selv. Gro forstår at Lisa har kjørt seg fast og vil hjelpe henne inn på riktig spor; det ligger tross alt i hennes mandat som landsmoder og hjelpe alle som faller utenfor profetiens læresetning. Gro finner ut at det beste for Lisa er å komme tilbake til røttene av det norske og sender Lisa prakteksemplaret av en nordmann, hallingdanseren Jon Bugge Mariussen.
Ingen kler bunad bedre enn Jon, og selv om han er fra Nesodden, har han sterk tilknytning til den norske folketradisjonen og danser både halling og springar. Han tar sin rolle på alvor og vil hjelpe Lisa tilbake på den gode sti.
Denne forestillingen får frem betraktelig flere sider av norsk kultur enn vaffel på bordet og brunost på brødskiva.
Forestillingen har urpremiere på Riksscenen 06.november med påfølgende forestilling 07.november.
Spiller også på Rommen scene 15.-17.november.
På scenen: Jon Bugge Mariussen, Lisa Birkenes Thun og Mine Nilay Yalcin (som Gro)
Kunstnerisk idé og konsept: Lisa Birkenes Thun
Regi: Mine Nilay Yalcin
Manus: Lisa Birkenes Thun og Mine Nilay Yalcin
Lyddesign og komposisjon: Kai Luni Fjell
Dramaturg: Sofia Knudsen Estifanos
Kostymedesign: Berit Haltvik With
Produsent: Bjørn Tore Grøntvedt
2. Produsent: Anja Kjærnli Lysdesign: Kai Luni Fjell
Foto og video: Ola Vatn Tekniker: Kai Luni Fjell
Co-produsent: Riksscenen Samarbeidspartner:
SPKRBOX, Kloden teater
Forestillingen er støttet av:
Kulturdirektoratet
Fritt Ord
FFUK
Oslo Kommune