Tekst: Kristian Juel, arkivar Vestfoldmuseene / Vestfoldarkivet
I et kjent sitat, som ofte tillegges den britiske musikeren Elvis Costello, heter det at: «å skrive om musikk er som å danse til arkitektur».
Det kan derfor virke fåfengt, men jeg tar likevel sjansen på å uttrykke noen ord om musikken, og da spesielt om tradisjonsmusikken fra Vestfold.
Vi i Vestfoldmuseene og Vestfoldarkivet bryr oss nemlig om alle tradisjonsuttrykk som har hatt og som fremdeles har sin utfoldelse i Vestfold.
Det er vi som nasjon faktisk forpliktet til. I 2007 ratifiserte Stortinget UNESCO-konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, som tradisjonsmusikk og -dans er en viktig del av. I henhold til konvensjonen skal vi blant annet synliggjøre og sikre respekt og anerkjennelse for berørte samfunns, gruppers og enkeltpersoners immaterielle kultur.
Les mer om folkemusikken i Vestfold her.
Men hvorfor er det viktig?
Utøvende tradisjonsmusikk og -dans har med identitet og vår felles kulturarv å gjøre. Kanskje særlig på grunn av den pågående globaliseringen er det viktig å kjenne til og videreutvikle de musikktradisjonene som folk her i vår region har drevet med, til hverdag, arbeid og fest, opp gjennom de siste hundreårene. Disse tradisjonene må tas vare på og sikres for fremtidige generasjoner. Som en profesjonell arkivinstitusjon er det også Vestfoldarkivets oppgave.
Hør plata “Lyden av Vestfold” her.
Men hva kan vi som arkivinstitusjon gjøre?
På Vestfoldarkivet har vi allerede mye materiale som dreier seg om tradisjonsmusikk og -dans. Vi arbeider kontinuerlig med å ordne dette og tilgjengeliggjøre materialet digitalt slik at det kan utforskes av musikere og dansere, på alle nivåer, i tillegg til forskere, studenter og andre interesserte. Materialet består særlig av noter, beskrivelser, intervjuer og lydopptak. Samtidig må vi tenke utover samlingen vi sitter med i dag og se om det finnes områder som ikke er like godt dekket i våre arkiver og arbeide videre for å samle inn nytt materiale.
Det eldste materialet vi har stammer fra begynnelsen av 1800-tallet. Svein Aakerholt og Reidar Ottesen skaffet for noen år siden til veie et omfattende notemateriale fra Klokkergården i Svarstad, Lardal bygdetuns lokale, og fikk det avlevert til Vestfoldarkivet i 2018.
Gjennom dette materialet, som nå er digitalisert og tilgjengelig via Vestfoldarkivets webside, får vi gode eksempler på hva slags musikk som ble spilt på seremonier, fester og dansetilstelninger i Vestfold på midten av 1800-tallet. Noter etter flere kjente spillemenn er representert, som Kruke-brødrene fra Hedrum og Martin Kjeldsen Kalleberg fra Lardal. Dette materialet må også kunne ses på som unikt i en nasjonal sammenheng.
Juvelen i Vestfoldarkivets tradisjonsmusikksamling er nok likevel Gjerde-samlingen. Denne består av vel 60 timer med lydopptak - med musikere, sangere og informanter som forteller, spiller slåtter og melodier og synger folkeviser, revyviser og andre sanger til arbeid, sjøfart, alvor og skjemt. I tillegg består Gjerde-samlingen av flere tusen sider med kopier av noter, visetekster med mer. Samlingen viser derfor et stort mangfold innen tradisjonsmusikken fra Vestfold.
Gjerde-samlingen ble startet av ildsjeler omkring 1980. Det var Nemnda for folkelig dans og musikk i Vestfold som da innledet et storstilt innsamlingsarbeid. Øystein Gjerde fra Sandefjord sto i spissen for dette, men det var også flere andre som spilte en viktig rolle – på frivillig basis. I tillegg var Sandar spellemannslag, leikarringene og andre musikere, sangere og dansegrupper aktive i formidlingen av musikken og dansen som nå kom frem i lyset.
Også Gjerde-samlingen er nå digitalisert og tilgjengelig fra Vestfoldarkivets webside, både lydklipp og kopihefter. Alle som måtte være nysgjerrige på å dykke ned i denne skattekista kan enkelt gjøre det med hjelp av noen få klikk.
Utforsk Vestfold folkemusikkarkiv sine digitale ressurser her.
Utover disse to eksemplene finnes det en lang rekke små og større arkiver hos Vestfoldarkivet som gir et bredt og godt innblikk i utøvelsen av tradisjonsmusikk og -dans i Vestfold gjennom de siste par hundreårene.
Som arkivinstitusjon er det vår oppgave å bevare et mangfold av samfunnsdokumentasjon for ettertiden. Det gjelder også for den immaterielle kulturarven. Et viktig poeng med tradisjonsmusikk er imidlertid at den ikke utelukkende bør konserveres og lagres på et museum eller i et arkiv. Tradisjonsmusikken lever best som levende tradisjon altså ved at den blir tolket og spilt av dagens tradisjonsutøvere. En særdeles viktig oppgave for oss som arkivinstitusjon er da å legge til rette for at vårt arkivmateriale er kjent og tilgjengelig og dermed kan legge grunnlag for bruk og videreutvikling av tradisjonsmusikken.
Heldigvis finnes det mange dyktige og kunnskapsrike tradisjonsutøvere i Vestfold i dag som holder liv i de gamle tradisjonene og fornyer dem med egne tolkninger. Tradisjonsmusikken har aldri vært helt statisk. Den har stadig latt seg påvirke og påvirket andre musikktradisjoner og sjangre og musikk fra andre regioner og tradisjoner. Vi i Vestfoldarkivet er svært glade og takknemlige for at det også er tilfelle for tradisjonsmusikken i Vestfold i dag. Det gjør at vi alle kan oppleve tradisjonsmusikken, ikke utelukkende som arkivdokumentasjon, men som en levende tradisjon.
Hør plata Dansær himmætte med Anita Solheim Bråvoll her.
Det å utelukkende skrive om musikk er nok ganske fåfengt, men kombinert med gode og givende lytteropplevelser, som kanskje også får en ut på dansegulvet, det er ganske enkelt uslåelig.