Inge Gjevre gav i 2011 ut dobbelt-CD-en Blåhimmeldag med egne komposisjoner. Nå er han tilbake med nok en dobbelt-CD med selvkomponert låtmateriale, riktignok med medkomponister på enkelte vek og tekstbidrag fra Kjell Marius Snipen og Trond Klaape. Som sist, er det én plate med runddans og én med slåttespell.
Det er ulike synsvinkler å vurdere en slik plate etter. Når det gjelder musikalsk gjennomføring og det lydmessige, er dette meget solid gjort. Inge er alene som solist på halvparten av låtene. Det er ikke uten grunn at Inge Gjevre er en av de mest meritterte toraderspelemennene i landet, blant annet med mange topplasseringer fra Landskappleiken og Landsfestivalen. Alle soloslåttene fremføres overbevisende, enten det er dansetrøkk eller det lyriske som er i forsetet. Inge viser også variasjon i instrumentbruken: Du hører ham her på ulike durspill, trekkspill og gitar.
På halvparten av låtene har han med seg en svært variert samling av medmusikanter. Han har valgt fra øverste hylle blant folkemusikere og musikere fra andre sjangre. Også dette er godt gjennomført, og det er lite å sette fingeren på med hensyn på samspell, rytme og musikalsk innleving. Lydmaker.no ved Terje Gording Hong har gjort en god innsats med å få til god lyd for de mange ulike besetningene.
Inge Gjevre: Solregn
- GjevreCD, 2016
- 44 spor fordelt på 2 CD-er, 60 + 65 minutt
- Produsent: Inge Gjevre
- Medvirkende musikere: Stein Villa (gitar og harpe), Jan Beitohaugen Granli (hardingfele), Egil W. Hartberg (piano), Herman Schultz (kontrabass), Trond Johnsen (sax), Trond Klaape (vokal), Jutullaget, Vegar Vårdal (hardingfele), Even Røhjell (trekkspel), Kjell Arne Kolden (durspel) og Vågåmål med Leif Inge Schjølberg (fele), Jan Visdal (trekkspel), Ola Nesset (kontrabass) og Frode Damstuen (gitar)
Videre kan denne plata vurderes ut fra kvaliteten på komposisjonene. Folkemusikken gjenkjennes ved at den har gått gjennom ulike «filtre»: Musikere har lært slåtter av hverandre, for så å forandre, forbedre og av og til forverre slåtten – og over tid vet man ikke lenger hvem som laget slåtten i utgangspunktet. Man vet bare at det den har noen gode kvaliteter fordi den har overlevd tidens tann.
Når det i dag lages nye slåtter, blir de fleste godt dokumentert gjennom opptak og noter, slik at originalen og opphavsmannen aldri blir glemt. Men hvilke slåtter som faktisk kommer til å bli brukt i framtida, er det vanskelig å si noe om. Hva gjør komposisjonene til gode slåtter, og hvorfor vil de en gang bli brukt av andre enn Inge Gjevre? Det kan det være mange grunner til: fengende og iørefallende melodier, enkle melodier, annerledes melodier som gir følelsen av noe nytt sammenlignet med det kjente. En slags miks av gjenkjennelse og originalitet, iblandet allsangfaktor, er ofte en god oppskrift.
Inge Gjevre er i utvikling som komponist. Her er komposisjoner over mot jazzmusikk og hip-hop, og flere visemelodier. I det hele tatt er det imponerende hvor vidstrakt komponistvirksomheten til Inge Gjevre er sjangermessig.
Inge Gjevre blir som så mange andre inspirert av personer, møter og spesielle situasjoner. Jeg vil trekke fram en del slåtter som er godt komponert:
«Solregn» er en lydarslått med keltisk inspirasjon, som spilles på torader og piano. Det er en god og slentrende visemelodi med et enkelt, men passende pianoarrangement til. Springleiken «Kroppen på verksted» er en av de beste på plata. Det spilles på trekkspell og gitar med vokal til. Melodispill på gitaren gir fin variasjon i arrangementet. På «Einraderspringleik» leker Gjevre med rytmen og melodien på tredjeveket på en artig måte. Det er en litt underlig og søkende melodi, men den er likevel vellykket.
Merk deg også «Kliningsgrautsteinen», en lydarslått med jazzfeeling. Musikerne behersker stilarten, en blanding av folkemusikk og jazz – men som jazz kunne det kanskje vært mer improvisasjon?
«De finaste jentun» er en springleik framført på trekkspell og hardingfele. Den har en variert melodi, som starter i moll og avslutter med et noe livligere tredjevek. «Herfra til helvete» er en springleik på torader og piano. Arrangementet på piano fungerer godt til en fengende melodi. Springleiken «Bjarne betjent», som er komponert til Bjarne Odde, har en eggende rytme, noe også enraderspellet til Bjarne er kjent for.
På CD-en Blåhimmeldag spilte Inge Gjevre inn springleiken «Jutuln og Blæssomin», som allerede har rukket å bli populær. Gudbrandsdølenes Spelemannslag brukte den blant annet på sin plate i 2015. Her kommer Inge Gjevre med «Jutuln og Blæssomin 2», en springleik på trekkspel og fele som også er en bra låt. Ikke minst er den meget overbevisende framført.
Valsen «Da Meland spytta på avisa» spilles på torader, hardingfele og gitar. Den er en skakk vals, en slik som en ofte kan finne i hardingfeleområdet – og den passer også utmerket som en hardingfeleslått. «Livets vals» er en lyrisk og fint arrangert vals på torader, piano, bass og saksofon. «Svartdalspiggen», en masurka og «Da katta daua», nok en lyrisk vals, er også gode slåtter.
Om du er på jakt etter nye slåtter å spille, fungerer plata bra som «slåttebank» og dokumentasjon.
Høydepunktet på plata er slåttene, samspelet og dansetakten til gruppa Vågåmål. Med et par unntak er dette besetningen til legendariske Visdals kvintett, som herjet Gammaldans-Norge på 1990-tallet. Sounden er umiskjennelig. Når dette pares med gode slåtter, kan en bare drømme seg tilbake til finalespell på 90-tallets landsfestivaler. Reinlenderen «Vågåmål» er en flott og sugende danseslått, platas beste. Også masurkaen «Vågåtreff» og valsen «The last drop» er gode. Sistnevnte tar inspirasjon fra en tur til Edinburgh, derav den skotske klangen.
Skotsken «8 strengje» er artig, selv om det mangler litt flyt i gitaren i arrangementet. Runddansplata avsluttes fint med «Tor Jonsson», en vals for torader og harpe. Denne rolige valsen innleder med harpe og preges videre av godt samspell og et fint arrangement.
Det finnes også mer intetsigende slåtter på plata. Hallingen «Mir» preges av en retningsløs melodi, der bassgangen synes å være hovedpoenget med slåtten. I reinlenderen «Langt ni bollin» er mange ulike innfall og strofer presset sammen i en slått. Det blir i overkant mye og overdrevent originalt, selv om enkelte strofer umiskjennelig er i ånden til Per Midtstigen, som slåtten er tilegnet.
Til slutt kan en så vurdere helheten i denne plata. Den er variert i uttrykket, både i komposisjonene og i framførelsene fra Gjevre og de medvirkende musikerne. Som plateproduksjon blir det imidlertid langt med to timer musikk. Gjevre skriver selv i omslaget at dette er «arkiv nr. 2 av egne melodier». Om du er på jakt etter nye slåtter å spille, fungerer plata bra som «slåttebank» og dokumentasjon. Du vil du trolig finne noe du liker på denne varierte menyen. Men fasiten på hvor gode slåttene er får vi kanskje ikke før om hundre år, når traderingsfilteret har hatt tid til å virke.