Gauldalen er et dalføre i Trøndelag som strekker seg fra Melhus og sørover til Ålen. En av sidedalene er Budalen i Midtre Gauldal kommune, her folkemusikktradisjonene, og særlig felespillet, har stått sterkt. I denne bygda finner vi sangeren Ingrid Storlimo. Da hun studerte folkemusikk i Rauland i 2002, begynte hun å lete fram kilder til den vokale folkemusikktradisjonen i Budalen og de nærliggende bygdene. Noe av dette materialet presenterer hun på sin første plateutgivelse under eget navn, Bak vesterfjeldet.
På platen har hun med seg et knippe musikere hun også har samarbeidet med tidligere. Dette gjelder bl.a. Ronny Kjøsen, som sammen med Storlimo har stått for alle arrangementene (unntatt «Kjølstadvisa», som er arrangert av Øyvind Smidt). I tillegg til de seks musikerne som utgjør bandet hennes, er Åsmund Nordstoga hentet inn som gjestesanger på ett av sporene.
Materialet på platen er hentet fra bygdene Budalen, Singsås, Ålen og Støren. Den viktigste kilden er utvilsomt Kirsti Johnsen fra Singsås, mor til den kjente felespilleren Reidar Johnsen, som har skrevet ned nesten hundre sanger etter moren. Kirsti Johnsen er kilde til seks av melodiene, mens fem melodier er hentet fra ulike kilder i Budalen. Repertoaret på platen består av fire salmetoner, tre skillingsviser, ei skjemtevise, to andre viser og et spor med tre bånsuller. I tillegg traller Storlimo en bruremarsj, hvor kilden dessverre ikke er oppgitt. På fire av sporene er vokalmelodien satt sammen med en slått.
Platen åpner med tittelsporet «Bak vesterfjeldet», en skillingsvisepreget melodi fra Singsås. Visa er både melodiøs og rytmisk ganske svingende. I det fine arrangementet ledsages sangen av mandolin og gitar, før også trommer og saksofon kommer med. Dette er ett av platens aller beste spor. Storlimo synger visa veldig bra og har full kontroll over stemmen sin.
Et annet flott spor er visa «Kjølstadguten», hentet fra en notesamling fra Budalen. Visa er her satt sammen med slåtten «Heavy halling», som Øyvind Smidt har komponert. Dette er et friskt spor, hvor fela og mandolinen spiller en sentral rolle sammen med tenorsaksofonen, som blir brukt som bassinstrument. Et morsomt og vellykket trekk!
Nok et fint spor er salmetonen «Hvad blev der liten Tab paa Tiden», nedtegnet fra Singsås. Visa blir framført i tilnærmet valsetakt og er satt sammen med en vals fra Solør. Flott klinger også skjemtevisa «Ole og Maria», også den fra Singsås. Visa er hektet sammen med en kjent vals i form fra Budalen. Storlimo og Åsmund Nordstoga framfører visa i en fin og velklingende duett, ledsaget av fele og trøorgel.
Å sette sammen en vise med en egnet slått er et fint grep som gir låtene en større musikalsk spennvidde. Men av og til må man spørre seg om de valgene som er gjort fungerer etter hensikten, spesielt når det gjelder de religiøse folketonene. Salmetonen «Hvor stor er dog den glede» fra Budalen er satt sammen med reinlenderen «Baronens hjemkomst», kjent fra Ålen. Jeg synes ikke den friske reinlendertakten helt kler denne salmetonen, som vanligvis synges på en noe mer saktmodig og ettertenksom måte – selv om teksten definitivt har et positivt og optimistisk innhold.
Salmetonen «O, at jeg havde tusind munde» fra Singsås skiller seg noe ut gjennom at kun felespill ledsager sangen. Samspillet her er relativt krevende og fungerer ganske gjennomsiktig, og spesielt forsøket på å benytte en eldre tonefølelse gir utfordringer som virker å være litt i største laget. Et modig og interessant forsøk, som dessverre i enkelte deler ikke henger helt sammen.
Debutplaten til Ingrid Storlimo er et hyggelig bekjentskap som består av gode melodier, mange fine arrangementer og veldig bra musikalske prestasjoner. Hun framfører låtene rent og pent med en relativt enkel og bent fram syngemåte, men i spesielle toneleier mister stemmen hennes likevel noe av klangen.
Med denne platen setter Storlimo bygdene i Gauldalen på det musikalske kartet også når det gjelder den vokale folkemusikken. Vi hører svært gjerne mer av dette repertoaret og ikke minst fra Ingrid Storlimo.