Ekteparet Ingunn Stræte Lie og Jo Asgeir Lie har gitt ut en duoplate med trekkspillmusikk. «Eg og du» heter den, som det høver seg et ektepar.
Begge utøverne er utdannet ved Norges musikkhøgskole, og de jobber i spenningsfeltet mellom musikk og kulturadministrasjon. Ingunn er fra Ål og vokste opp med trekkspillere og folkemusikk, og har blant annet studert springartradisjonen på kromatisk trekkspill i Hallingdal. Jo Asgeir vokste opp i det solide trekkspill-/akkordeonmiljøet på Voss, som har fostret mange meget dyktige utøvere. Han er i dag rektor på Ole Bull Akademiet, og er samtidig en meget aktiv utøver med blant annet to soloplater bak seg det siste året. Nå er han også, i tillegg til denne duoplaten, aktuell med en CD med gruppa Kvarts.
Plater med trekkspillduoer finnes det en del av, men ikke hvor det fokuseres på trekkspillets bruk i en folkemusikalsk sammenheng. Slik sett er dette nybrottsarbeid. Mange skiller mellom trekkspellmusikk (i kunstmusikalsk stil og med kjent komponist) og folkemusikk (tradisjonsmusikk uten kjent opphav). Det er ikke nødvendigvis lett å definere et klart skille når det kommer til spillestil, noe denne platen dokumenterer: På den ene siden har trekkspillet blitt brukt på å spille springar og halling på en tilnærmet folkemusikalsk måte; på den andre siden har trekkspillere med bakgrunn i folkemusikken laget slåtter i kunstmusikalsk stil. Vi får gode eksempler på alt dette på denne platen.
Hallingdal har lang tradisjon for at nye instrumenter som durspel og trekkspell har overtatt slåtter og spillestil fra den eksisterende tradisjonsmusikken, som gjerne ble spilt på hardingfele. Hallingdal er et av få områder i landet med sammenhengende tradisjon for bruk av bygdedans på enrader, helt tilbake til durspillets barndom i Norge.
Ingunn Stræte Lie og Jo Asgeir Lie: Du og eg
- Kvarts, 2016
- 12 spor, 46 minutt
- Produsenter: Ingunn Stræte Lie og Jo Asgeir Lie
Denne produksjonen har 12 spor, men tre av sporene er «kuler» med flere slåtter. Totalt sett presenterer duoen 18 ulike slåtter. Musikken er spenner fra tradisjonslåter fra Hallingdal og Sverige, via Hallingsdalsslåtter med kjent komponist og til egenkomponerte slåtter. Her er det runddans, bygdedans og salmer om hverandre.
Dette er en god og variert duoplate. Den får fram trekkspillets bruksområde både til dansespel og lydarspel. Ekteparet Lie er godt samspilt, og lyden på produksjonen er meget god: Lytteren kommer nært trekkspillene, med passe luftig romklang. På noen spor (f.eks. nr. 1 og 3) er det tendenser til litt nølende framdrift, som går utover flyten.
Arrangementene framhever det likeverdige når to like instrument spiller sammen. På tre spor, spredt utover platen, benytter Ingunn også torader, og dette gir en god variasjon i lydbildet. Trekkspillklangen har jo visse likhetstrekk med orgel, og dette utnyttes og kommer godt fram i arrangementene.
Det er interessant at duoen trekker fram flere trekkspillere fra Hallingdal som har uttrykt seg i spenningsfeltet mellom folkemusikalsk og kunstmusikalsk stil. Birger Liahagen, Anfinn Haugen, Sverre Isungset og Lars Bråten er eksempler på det. Duoen gjør melodier av disse på en god måte, med røtter både i det folkemusikalske og kunstmusikalske. Bakgrunnen til denne duoen gir dem meget gode forutsetninger for å gjøre dette på en gjennomført og interessant måte.
Duoen forsøker seg også på en slager fra Sverige, «Eklundapolska nr. 3», som blant annet Väsen har gjort kjent. Det er mange som har spilt inn denne fengende slåtten, og på platen får vi en god versjon med et artig arrangement. Av de egenkomponerte slåttene fungerer den stemningsfulle «Snøkrystallen» og reinlenderen «Tusenkunstnaren» best.
Noen overraskende vendinger gir også musikk til ettertanke. Første gang jeg hørte gjennom «Reinlender etter Ola Fauske», tenkte jeg at dette gikk da fryktelig sakte. Men etter flere gjennomhøringer slår det meg hvordan det å sette ned tempoet får fram nye sider ved melodien. Det er ikke lenger en danseslått, men den er like fullt interessant å lytte til.
Det beste sporet på produksjonen er de tre salmetonene som avslutter. Her er det fin variasjon fra torader i starten, via solo trekkspill og til fullt samspell med to trekkspill. Det spilles på et stort register og med overbevisning. En merker her at begge har jobbet mye med kirkemusikk, og brenner for dette.
Dette er en duoplate som trekker fram trekkspillets møte med folkemusikken og alt det gode som har kommet ut av det. Den er solid og variert gjennomført, med interessante arrangement.
Les også:
Jo Asgeir Lie – Song til nordavinden / Jo Asgeir Lie Group – Sol og skodde
Demonstrasjon av trekkspellets sjangermessige bruksområde og én manns brede musikalske univers. Ambisiøst og variert, men noe sprikende i gjennomføringen.