Det foregår mye spennende i norsk folkemusikk. Ingvild Blæsterdalen er fra Røros og er bosatt i Verdal. Hun har sin utdannelse fra folkemusikkstudiet på Norges musikkhøgskole, og debuterer som plateartist med egenkomponert musikk i trioformat. I trioen har hun med seg Einar Olav Larsen på piano, trøorgel og fele og Sivert Skavlan på cello og klarinett.
Stayer er resultatet av mange års musisering og komponering. Blæsterdalen skriver i tekstheftet at hun alltid har likt å lage melodier, og at noen av er knyttet til personer mens andre blir til som resultat av naturopplevelser eller sinnsstemninger. Om «Emosjonell vals» sier hun: «Noen ringer psykologen. Noen tar seg et glass vin. Noen lager en vals.» Resultatet av denne musikkterapeutiske stunden er en mollstemt og velklingende melodi. Den er enkel, og det er det som gjør at den fungerer.
Det samme gjelder mange av sporene på plata. Det fleste er enkle melodier, ikke i betydningen banale, men jordnære og med retning og identitet – i stedet for å være ambisiøse og for «flinke», noe som ofte blir resultatet når veldig dyktige musikere lager egen musikk. Ingvild Blæsterdalen er åpenbart dyktig, men hun får ut sine ferdigheter som utøver og komponist med svingende og iørefallende musikk.
Riktignok er ikke alt like interessant som lyttemusikk. Det er vanskelig å mobilisere entusiasme hele veien. Noen ganger går det litt på tomgang, særlig i arrangementene. Et eksempel er «Stayer», som midtveis kommer over i et parti med et slags udefinert, rytmisk akkompagnement som ikke akkompagnerer noen ting. Slike partier gir en følelse av at det mangler en «redaktør» eller produsent som kan hjelpe til med å holde retningen.
Ingvild Blæsterdalen Trio: Stayer
- Egen utgivelse, 2017
- 12 spor, 43 minutter
- Produsenter: Ingvild Blæsterdalen og Einar Olav Larsen
Det som arrangementsmessig låter mest interessant er kanskje låtene med klarinett og fele, akkompagnert av trøorgel eller piano. Det gjelder for eksempel «Trø te’!» og «Plan B», der vi får et velklingende tostemt spill mellom klarinetten og fela. Noen av låtene med cello gir derimot et mer ufokusert og grumsete lydbilde.
Et av de beste sporene er «Rødhåra reinlender», med klarinett og gitar som bærende instrumenter. Etter hvert kommer ei fele inn med stemmespill, så klarinetten og til slutt gitaren. Låten er cool og svinger bra. Blæsterdalen spiller selv gitar, og hun er ingen dårlig gitarist. På «Nylon-danser» har hun satt sammen et par dansbare gitarlåter som er hennes egne komposisjoner. Dette er et velspilt spor som fungerer godt som avveksling fra felelåtene. Et annet blinkskudd er «Blå bånsull». Den ble til en kveld etter at Blæsterdalen hadde sunget alle vuggesangene hun kunne for sin datter, som sovnet først da moren diktet denne bånsullen på sparket. Melodien er vakker og vrir seg i sympatiske retninger.
«Bruremarsj på nyttårsaften» en flott og helstøpt sak, som ble brukt i Blæsterdalens eget bryllup med Einar Olav Larsen, trioens pianist, nyttårsaften 2013. Det er en flott melodi som også er litt form- og taktmessig skjev, noe som gjør den mer interessant. Som så mye annet på plata, er den småpen heller enn storslått, noe som kler dette kammermusikalske formatet.