Ikke lenge etter at ta:lik har sluppet Kjellbjørn Karsruds bok og cd om Ola G. Okshovd, er de på markedet igjen med nok en lekker utgivelse i samme format. Denne gangen har Aslak Brimi vært krumtappen og kan ta kreditt for idé, prosjektledelse, redigering og grafisk utforming.
Boka og cd-en hedrer 200-årsminnet til spelemannen Jacob Olsen, født i Skjåk utafor ekteskap i 1821. Bare alle navna han er kjent under – Fel-Jakup, Felguten, Dølguten, Loms-Jakup, Jakob Lom – taler om en bereist skikkelse av mytiske dimensjoner.
Boka er rikt illustrert med bilder, noter og tekstbokser som bryter opp hovedteksten. Den har to forfattere: Ivar Teigum innleder med en biografisk del på 40 sider, mens Rolv Brimi i de resterende to tredjedelene av boka tar for seg musikeren Fel-Jakup og musikken hans.
Den biografiske delen åpner med å ta oss med til markeringa av 100-årsjubileet til Fel-Jakup – som gikk av stabelen i Skjåk i 1922, 101 år etter at vår mann blei født. Ved denne anledninga holdt flere kulturpersonligheter taler, bl.a. dikterhøvdingen Olav Aukrust, som i sitt flammende innlegg trakk de helt store linjene og sammenlikna Fel-Jakup med Hellig Olav. Slike fantasifulle forvrenginger av fakta gir et hint om de utfordringene en moderne Fel-Jakup-biograf står overfor: svært få nøytrale opplysninger, som kirkebøker eller andre samtidsskildringer, men et tett slør av nasjonsbyggingstid, nasjonalromantikk, norskdomssak, avholdssak osv., som gjør det svært vanskelig å skille mellom myte og virkelighet. Som Teigum sjøl sier: «Bildet av spelmannen blir derfor ein slags samnemnar, ei blanding av minne og mytar som har festa seg i bygdesamtala over eit langt spenn.»
De viktigste kildene til kunnskap om Fel-Jakup er bøker skrevet tidlig på 1900-tallet. Her står forfattere som bygdehistorikeren Ivar Kleiven, organisten og musikklæreren Sivert H. Geitvik og folkemusikksamleren og musikkforskeren Ole M. Sandvik sentralt. Dessuten må en bonde fra Skjåk, Ola Løkre, nevnes. I motsetning til de andre forfatterne kjente han faktisk Fel-Jakup personlig – han hadde til og med reist med den 25 år eldre spelemannen til Romsdalsmartnan.
Teigum samler trådendene i denne litteraturen og prøver å komme bak det nasjonalromantiske bildet av mannen og kunstneren Fel-Jakup. Han gir et godt innblikk i alle reisene, spelemennene Jakup møtte og alkoholproblemene hans. Han lykkes langt på vei i å gi ei mer nøytral og «sann» framstilling, sjøl om et og annet ekko av romantiske holdninger av og til skinner igjennom. Som når påstanden om at musikk og poesi er nært beslekta uttrykksformer blir brukt som grunn til å krydre teksten med dikt. Men tekstboksene, med dikt av de mange store dikterne fra Gudbrandsdalen som var aktive i første halvdel av 1900-tallet, liver opp. De gjør det også mulig å oppleve boka på flere plan: Er du ikke i humør til å fordype deg i spelemannshistorie, kan du velge bort den delen av teksten og heller la stemningsladde dikt akkompagnere plata.
Ivar Teigum og Rolv Brimi: Fel-Jakup - ferdamann med fele
- Ta:lik, 2021
- Bok: 143 sider, innbunden, illustrert
- Cd: 21 spor, 57 minutter
- Redaktør: Aslak Brimi
De to forfatterne overlapper nok litt når det gjelder omtalen av Jakup, og begge lener seg på det samme kildematerialet. Likevel utfyller de hverandre fint. Rolv Brimi er mer opptatt av utøveren Fel-Jakup og bruker den muntlige tradisjonen for å gi noen antydninger om hva det var med spillet hans som gjorde han legendarisk.
Både i og utafor Gudbrandsdalen er det ei rekke slåtter som tradisjonelt blir tilskrevet Fel-Jakup. Rolv Brimi går konkret til verks og tar for seg 15 av disse – ni springleiker, en halling og fire valser. Noteoppskriftene er henta fra ulike trykte samlinger. Nesten alle er i to versjoner, der én av versjonene er fra bygdelag utafor Ottadalen: Sunnmøre, Nordmøre, Ålen og Hornindal. Brimis kunnskapsrike kommentarer er interessant lesing. For en notekyndig leser gir dessuten sammenstillinga av varianter verdifull og handfast innsikt som ord vanskelig ville kunne formidle.
Sammenstillinga stiller også spørsmål om hva som er høna og hva som er egget: Er alle slåttene etter Jakup nødvendigvis slåtter han brakte til torgs, eller er det stoff han hadde lært på reisene sine?
Det spørsmålet var S. H. Geitvik opptatt av. Han mente at Fel-Jakup i liten grad påvirka feletradisjonen der han fór og at det er summen av spelemenn som avgjør hvordan en lokal tradisjon framstår. Jakup var først og fremst en inspirator. Og med all tydelighet, en formidler av de sjeldne.
Brimis kunnskapsrike kommentarer er interessant lesing, og for en notekyndig leser gir sammenstillinga av slåttevarianter verdifull og handfast innsikt.
Mens boka fokuserer på den historiske personen Fel-Jakup, har plata valgt et samtidsperpektiv. Det avspeiler også platetittelen, Fel-Jakup 2021. Repertoaret er naturlig nok slåtter som i tradisjonen tilskrives 200-årsjubilanten.
I alt 35 utøvere er med på plata, så ingen nevnt, ingen glemt. 11 av disse bidrar med solonummer. Ikke bare høyprofilerte felespillere, men også solide utøvere på durspill og trekkspill. Cd-en er ikke eksklusivt for gudbrandsdøler heller. Fire felespillere fra de områdene hvor Fel-Jakup har lagt igjen musikk etter seg, er også tatt inn i varmen. Så her får en ikke bare springleiker fra Ottadalen, men også springar fra Nordfjord og Sunnmøre, rørospols og sprenglek fra Oppdal. Det gir produksjonen en stilistisk bredde samtidig som det understreker viktige poeng i boka.
Resten av plata er jamt fordelt mellom ulike grupper på to til fire personer og Lom spelmannslag som teller hele 20. Sistnevntes bidrag er alle arrangerte av Bjørn Kåre Odde. Arrangementa hans røper tydelig kunstmusikkinnflytelse og låter sannsynligvis nokså fjernt fra slik Fel-Jakup framførte melodiene, eller fra noe han selv hørte. Men det understreker jo nettopp at tradisjon er endring. Slik låter Fel-Jakups musikk i 2021.
Om ikke cd-en kaster nytt lys over utøveren Fel-Jakup, forteller den alt om hvilke spor han har satt i norsk musikkliv, 200 år etter at han kom til verden. Ikke noe dårlig ettermæle!