Jens Nyplass: Leken min
- Ta:lik, 2017
- 24 spor, 44 minutt
- Produsent: John Ole Morken
Jens Nyplass (f. 1961) fra Orvos ved Røros begynte å spille fele som 16-åring. I 7–8 år var han og flere andre ungdommer ukentlige gjester hos Peder og Olav Nyhus på Trollhaugen ved Glåmos, og etter hvert ble de aller fleste av dem med i Glåmos spellmannslag. Nyplass selv var musikalsk leder av laget i hele 25 år. Nå har Nyplass gitt ut sin første soloplate, og rundt hundre gjester var til stede på plateslippet under Røros Folk Festival 10. juni.
Jens Nyplass har kalt platen for Leken min. Som mange vet er lek det lokale uttrykket for slått på Røros. Under innspillingen i Skogly på Sundet, Røros har han hatt med seg tre samspillpartnere: To polser spilles grovt og grant (samspill i oktavavstand) sammen med kona Siw-Marit Johnsen Nyplass. På to valser og én marsj har han med seg Jan Frostvoll på fele og Bent Jacobsen på trøorgel, og på den avsluttende polsen spiller alle fire sammen. Hoveddelen av repertoaret består ikke uventet av tradisjonelle rørospolser, siden polsen står så sterkt i Rørosdistriktet. I tillegg har Nyplass valgt å ta med fire valser, to reinlendere, en marsj og en svensk polska. To av valsene, marsjen og en av polsene har han laget selv.
Selv om det er mange polser på denne platen, framstår repertoaret likevel som ganske variert. Dette skyldes at polsene har svært ulik karakter. To av 1800-tallets polsslagere, «Leken hass Christen Evensa» og «Leken hass Ditlev Blom», er begge relativt moderne i stilen, mens det er et typisk aldersommelig preg over bl.a. «Mårråslek II», «Per Amundsa-leken» og «Per Persa-leken». Den flotte «Forsslundspolskan fra Orsa» er en typisk svensk dalalåt som er med på å gi repertoaret et enda større spenn. En slags nyhet er polsen «Leken hass Stigers-Jørn», som ble funnet nedtegnet i Arne Bjørndals samling for få år siden og derfor nesten ikke er spilt offentlig.
Noe av det som virkelig høyner kvaliteten på denne innspillingen, er Jens Nyplass sine egne slåttekomposisjoner. Spesielt de to valsene «Tristaste valsen» og «Langt uti Dalom» er flotte melodier med et melankolsk preg, som har alle muligheter til å bli klassikere. Vi får virkelig håpe at Nyplass blir inspirert til å fortsette å lage nye slåtter.
Samspillet er et annet moment som skaper variasjon på platen. Jens og kona Siw-Marit behersker samspillformen grovt og grant på en utmerket måte, og spesielt polsen «Sofia Råen-leken» sitter godt. Jeg er ellers svak for samspill mellom trøorgel og fele, og med den erfarne Dalakopa-generalen Bent Jacobsen bak orgelet fungerer samspillet særdeles bra. Stemmespillet til Jan Frostvoll er også fint, men innimellom sitter jeg med følelsen av at de vakre melodilinjene hadde kommet enda mer til sin rett med bare ei fele og trøorgel. Men dette er ingen stor innvending.
Når vi først har nevnt spellmannsfamilien Nyhus, kommer vi ikke utenom at denne platen også blir en slags dokumentasjon av spillet og slåtteformene til Peder Nyhus. Nyplass er svært tro mot sin læremester, og mange av lekene kan minne mye om Nyhus sitt spill da han var på sitt aller beste. Slik sett blir Nyplass en viktig viderefører av en spellmannstradisjon som går via Peder Nyhus tilbake til kilder som Klemmet-Ola og selveste Sulhusgubben. Med denne platen bringer Nyplass dette spillet inn i vår tid og gjør det tilgjengelig for flere. I tillegg til et drivende godt polsspill, er reinlenderspillet til Nyplass verdt å nevne. Spesielt «Ringlender etter Klemmet-Ola» viser hvor flott og rytmisk spenstig de tradisjonelle reinlenderne i Rørosdistriktet kan klinge i hendene på den rette spellmannen.
Jens Nyplass har satt sammen et variert og godt repertoar med mange gode slåtter, og denne platen vil utvilsomt glede alle som setter stor pris på godt, tradisjonsrikt felespill. Produsent John Ole Morken og lydfolkene fra Ta:lik har også bidratt til at resultatet har blitt så bra.