Benedicte Maurseth er en unik plante i den norske folkemusikkfloraen. Hun kommer opprinnelig fra en fjellgård i Eidfjord i Hardanger. Etter at hun studerte ved Ole Bull Akademiet 2004–2006 har hun arbeidet mye med å utforske og formidle klangen i de eldre, små og sterkt hvelvede hardingfelene fra Vestlandet, av enkelte omtalt som vestlandsfeler. Hun har både spilt på originalfeler og historiske kopier, og hun har samtidig prøvd ut ulike buetyper for å finne ut hvilke som får fram det beste i disse felene. Takker være hennes sterke interesse for understrengsfeler, har hun også fordypet seg i viola d’amore, et understrengsinstrument som var ganske utbredt i europeisk kunstmusikk på 1700-tallet.
Benedicte Maurseth er en spennende musiker som ofte søker seg bakover i tiden. Men samtidig er hun også aktiv som komponist og nyskaper av musikk for både hardingfele og ulike besetninger, hvor improvisasjonselementet gjerne står sentralt. Nylig fikk hennes bestillingsverk til Hardanger Musikkfest 2019, Hárr, strålende mottakelse. Hun har også stått bak en rekke andre samarbeidsprosjekter, mange av dem sjangeroverskridende. Her har hun samarbeidet med bl.a. luttenisten Rolf Lislevand, felespillerne Knut Hamre og Nils Økland, kvederen Berit Opheim, den amerikanske jazzmusikeren og komponisten David Rothenberg og forfatteren Jon Fosse. Gjennom mange flotte og interessante plateutgivelser samt en rekke konserter har hun etter hvert fått et stort nasjonalt, men også et betydelig internasjonalt publikum.
Plata er nominert til Folkelarmprisen 2019 i klassen solo. Klikk her for en oversikt over alle de nominerte platene.
Benedicte Maurseth: Benedicte Maurseth
- Heilo/Grappa, 2019
- 8 spor, 48 minutter
- Produsert av Benedicte Maurseth og Anders Risanger Meland
I april 2016 var Benedicte Maurseth i den vakre Strandebarm kirke og spilte inn både tradisjonelle slåtter og noen nykomponerte lyarslåtter. Nå foreligger endelig disse innspillingene på CD, bygd opp som en form for solokonsert. Her har hun plukket ut åtte melodier, de fleste eldre slåtter, som hun framfører på hardingfele. På ett av sporene bidrar hun i tillegg med stemmen sin. Denne gangen benytter hun ikke en av de gamle vestlandsfelene, men en moderne og mer klangrik hardingfele som kommer til sin rett i det store kirkerommet.
Seks av platens åtte spor består av eldre hardingfeleslåtter som har betydd mye for henne, men som hun her gir en ny form ved å legge inn elementer av improvisasjon og variasjon. Fem av disse slåttene har sin opprinnelse i Hardanger eller Voss, mens en slått er fra Setesdal. I tillegg har hun tatt med to nykomponerte lyarslåtter, den ene skrevet til Nationaltheatrets oppsetning av Jon Fosses Morgon og kveld i 2015. For å øke klangvariasjonen benytter hun hele seks forskjellige felestiller på denne platen.
Les også:
Hárr: en overveldende vandring, anmeldelse av Maurseths bestillingsverk til Hardanger Musikkfest 2019
Tidekverv: et stykke hverdagsmagi, anmeldelse av B. Maurseth og B. Opheims konsert, 2017
Morgon og kveld, anmeldelse av Nationaltheatrets oppsetning, 2015
B. Maurseth & Å. Valland Norli: Over Tones, anmeldelse av plate utgitt på ECM, 2014
Platen innledes med Lars Skjervheims vakre lyarslått «Huldre mi», som han komponerte til sin kone. Dette er en relativt ofte spilt slått, som Benedicte Maurseth her har videreutviklet ved å legge inn en improvisert del som faller naturlig inn i slåtten. Flott gjort og nydelig framført! Strålende klinger også «Huldreslått I & II», to lydarslåtter fra Hardanger som går på felestillet a-d-f#-e (som har flere navn, bl.a. seltakvedne og Thomasklokkestillet). Både foredrag og formidling er her av høy klasse. Platen inneholder også en veldig fin variant av brureslåtten «Nøringen», som kan føres tilbake til spelemannen Per Berge på Voss.
En stor del av repertoaret på platen består av lyarslåtter, hele fire av dem såkalte huldreslåtter. Derfor er det en kjærkommen variasjon når vi får en drivende danseslått fra Setesdal, gangaren «Den 4. gorrlausen», hvor Andres K. Rysstad er kilde. Selv om Benedicte Maurseths tolkning ikke er like kvass i rytmen som Rysstads spill, imponerer hun med et troverdig og medrivende setesdalsspill.
De to nykomponerte lyarslåttene er ganske ulike. Slåtten «Etterdønning», som Benedicte Maurseth skrev til Jon Fosses teaterstykke, går på to ulike felestiller, bl.a. det svært uvanlige f#-h-g-h. Slåtten klinger veldig utpenslet i motivbruken med dynamikken som en sentral effekt, og hvor det høres ut som hun også har lagt på en ekstra felestemme. Den fungerer nok enda bedre i en scenisk sammenheng enn på egne ben. Slåtten «Og fargane skiftar på fjorden» er mer å oppfatte som et tonemaleri, inspirert av vestlandsnaturens ulike stemninger og lys i skiftende vær og vind, slik det oppleves fra et vindu ved Hardangerfjorden i Strandebarm. Her ledsages fela etter hvert av en rytmisert stemmebruk med vekt på vokalklanger. Et riktig stemningsfullt og fint tonestykke er det blitt.
Benedicte Maurseths nye plate har mange høydepunkter, og framstår som et helstøpt produkt som det er en glede å lytte til. Hun spiller svært godt og har også valgt ut flere riktig gode og interessante slåtter. I tillegg er dette musikk med flere bunner, noe som gjør at musikken vokser for hver gjennomspilling.