Gamlebanken spelemannslag og Honndalsmusikken presenterer utgivelser med hardingfelemusikk fra Vestlandet. Gamlebanken spelemannslag presenterer utelukkende runddansmusikk med hardingfeler pluss bass og gitar. Honndalsmusikken består av fire hardingfeler, to trekkspill, gitar og bass i den største samspelkombinasjonen, og utgivelsen består av både runddans og bygdedans. Besetningen til Honndalsmusikken peker vel mest mot et lite spelemannslag, siden så mange feler gjør det vanskelig å karakterisere det som en gruppe.
Utgivelsen til Gamlebanken spelemannslag representerer en relativt sjelden kategori med et hardingfelelag som spiller kun runddansmusikk. I store deler av hardingfeleområdet har gjerne bygdedansene hatt forrang for runddansen generelt, og spesielt når det gjelder plateutgivelser. Det finnes imidlertid eksempler på hardingfelelag som har spilt kun runddans, og da kanskje spesielt på Vestlandet. Et av de første må være Voss spelemannslag fra 1971, hvor Hallvard Kvåle var produsent. Naustedalen Spelemannslag var også tidlig ute med Slåttar frå Sunnfjord i 1975.
Av de mest vellykkede innspillingene med runddans på hardingfele finnes utgivelser med Marylands, Indre Sunnfjord Spelemannslag og Honndalstausene. Med unntak for Marylands kan ikke disse karakteriseres som rene runddansutgivelser, siden opp mot halvparten av materialet også er bygdedans eller vokalmusikk. Honndalstausene spiller også en del vanlig fele. Av gammeldansgrupper med hardingfele som midtpunkt er Knut Halvards og Hesjevoll og Myklemyrs orkester blant klassikerne. Men også Anders Kjerland, som er en av hovedkildene for Gamlebanken spelemannslag, hadde egen kvartett som gav ut plate.
Honndalsmusikken: Honndalsbrura
- Lærdal musikkproduksjon, 2019
- 25 spor, 59 minutt
- Opptak og miks: Tom Karlsrud
Honndalsmusikken: fram fra glemselen
Honndalsmusikken er en prosjektbasert folkemusikkgruppe som vil dra fram slåtter som har gått i glemmeboka, og som har kulturell verdi for Hornindal og distriktet rundt. Gruppens første utgivelse, Bryljaupsafta, fikk i 2014 Folkelarmpris i klassen tradisjonelt samspill. Folkemusikken i Hornindal er spesiell med en rotfast og ekte spillemåte. Rolf Myklebust skal ha sagt at spelet i Nordfjord har «lettfattelig melodi, god takt og rytme og livfull framføring». Honndalsmusikken mener selv at det særegne med honndalsspelet er bueføringen, et avslepent, men likevel taktfast og lyrisk spill. Kjente kilder er Ola og Iver Kjellstad og Lars Hjellbakk. Honndalsmusikken opplyser at noen av slåttene for så vidt er kjent, men håper at andre av slåttene deres kan komme i alminnelig bruk igjen. Hornindal er for øvrig et område hvor den vanlige fela var dominerende før hardingfela fikk rotfeste fra tidlig 1900-tall.
Honndalsmusikken spiller 16 runddanser og 9 bygdedanser. Runddansene spilles med hele gruppa: fire hardingfeler, to trekkspill, bass og gitar. Bygdedansene spilles av de fire felene. Alt er arrangert tostemt eller med samspillformen grovt og grant. Honndalsmusikken har god dansetakt og -snert i runddansene. Spesielt skorsk/hamborgar og reinlenderne spilles med godt dansetrøkk og god framdrift. Lytt for eksempel til «Lise På Jelja», en skorsk etter Spelar-Ola, eller «Minne frå Bruasetra», en reinlender av Lars Hjellbakk.
Vekten på runddansmusikken er forståelig ut fra det Honndalsmusikken skriver i tekstheftet om den historiske utviklingen i Hornindal. Runddansene var populære, spesielt hamborgaren. Gamlespringaren «Gamalt» i udelt takt er det få av, så også med hallingene. Likevel er bygdedansene på denne utgivelsen interessante. Man hører slåtter som finnes igjen både i vanlig fele- og hardingfeletradisjonen i andre distrikter. Honndalsmusikken spiller springarene relativt sakte, noe som får en til å stille spørsmålet om hvordan denne ble danset, – som en litt seig gudbrandsdalsspringleik eller en raskere vestlandsspringar? Uansett er det mange gode slåtter som demonstrerer slåttebyttene i den norske tradisjonen.
Generelt er samspillet til Honndalsmusikken upresist og urent noen ganger. Dette er vel ikke så unaturlig for en prosjektbasert gruppe. Bassen blir for dominerende i lydbildet i runddansslåttene fordi tonen ikke dempes og klinger for lenge. Dette trekker litt ned, men det grunnleggende dansedrivet er som sagt på plass. Utgivelsen følges av et informativt teksthefte i enkel design, men en del skrivefeil og underlige orddelinger kunne vært luket ut i korrekturen.
Gamlebanken: lagspel på sitt beste
Gamlebanken Spelemannslag hadde sin spede oppstart i kulturskolen i Førde rundt årtusenskiftet, hvor deltakerne var motivert av å spille tøffe og vanskelige slåtter på kappleik. De består fortsatt av relativt unge og meget dyktige spelekvinner (men det er også noen menn med). De senere årene har de helst vært på jakt etter et særegent og sjeldent repertoar. De har fokusert på Sogn og Hardanger når de har lett i arkivene etter opptak og noter. Ifølge dem selv har de lagt vekt på dansetakten, men har også brynt seg på rytmiske finesser og ornament. I flere år har de vært et ledende spelemannslag på hardingfele, og nå i sommer vant de lagspelklassen på Landsfestivalen i gammeldansmusikk i Kinsarvik.
En hører godt at Gamlebanken spelemannslag er bevisst i valg av slåtter på denne utgivelsen, som består av 17 runddansslåtter. De to viktigste kildene til slåttene er Johanna Eldegard fra Årdal og Anders Kjerland fra Granvin, og de presenteres i tekstheftet. Et annet tradisjonsområde, som det riktignok ikke skrives så mye om i tekstheftet, er Lærdal, hvor tre av valsene er fra. Ellers er det slåtter etter Knut Trøen fra Valdres, Nils Furnes fra Sunnfjord og tre nye komposisjoner av lederen i laget, Synnøve S. Bjørset. Slåttevalget er knallåter fra øverste hylle i arkivene. De preges, som så mye av runddansen på hardingfele, av artige vendinger, pussige innfall, snurrige melodiganger, generelt gripende melodier – og en oppbygging som ofte ikke går opp i 4 eller 8 takter. Ulike felestiller bidrar til å gi variasjon gjennom utgivelsen, og som oftest er det et eget preg på slåttene på nedstilt bass. Det er sjelden å høre så mange topplåter samlet på en utgivelse.
Gamlebanken spelemannslag: Gamlebanken
- Ta:lik, 2019
- 17 spor, 44 minutt
- Produsert av Bjarte Johansen med Ole Nilssen
Dertil kommer at utøverne har et umåtelig godt og presist samspill. Gamlebanken spelemannslag har gjennomført sitt ideal om å jobbe med detaljer som ornamentikk og buestrøk og viser hvordan dette også er nært koblet til dansetakten. Dansetempoet er riktig, og rytmen er eggende. Legg merke til hvordan buestrøkene underbygger danserytmen. Bedre spill og samspill finnes knapt på noen lagspelplate med hardingfele. Gamlebanken spelemannslag har også med seg et fantastisk komp som gir den støtten de skal, men ellers ikke stjeler oppmerksomhet. Arrangementene er tradisjonelle og ikke veldig utfordrende, men de kler musikken ypperlig. Det spilles også ofte unisont, noe som bare underbygger at slåttene står solid på egne ben uten å trenge ekstra fiksfakserier.
Det er vanskelig å trekke fram spesielle slåtter når høydepunktene kommer så tett. Spesielt er pariserpolka- og hamborgarspelet av godt merke. Lytt for eksempel til pariserpolkaene etter Johanna Eldegard. I det ene øyeblikket flyter de av gårde, før de i neste øyeblikk gjør noen sprett med raske buestrøk. Eggende og sexy. Valsene fra Lærdal er i en egen kategori av valsespel. Slåttene har sine røtter hos den kjente Karl-Fant, og de bærer hans preg med rullende raske åttendeler. Rundvals kalles gjerne denne typen valser. Lytt til flyten i «Frydenlundvalsen». Her spilles det unisont for å framheve melodien, før de i andre gjennomkjøring har en forsiktig stemme på første veket. Mer arrangement trengs ikke når slåtten og gjennomføringen står på egne bein.
Les også:
Det skulle berre mangle! Ved nyttår 2020 hadde Sogn og Fjordane fem folkemusikarar i distriktsmusikarstillingar. Korleis har ein fått til dette?
Eg har aldri likt lagspel! Jølstringen Sigmund Eikås er hardingfelenestor i Sunnfjord, og er for mange også kjend som lagspelguruen som har leia Indre Sunnfjord Spelemannslag til topps på tallause kappleikar i snart 40 år.
Meldt: Høgemo/Karlsrud og Frøholm. To gode tradisjonelle folkemusikkinnspelingar frå Sogn og Fjordane, som rettar seg mot to ulike publikumsgrupper.
Førdefestivalen 25 år. – Ein må ikkje kvile i ein suksess som har vore, meiner direktør Hilde Bjørkum. Det er kanskje oppskrifta på ein suksess.
Hvordan spille inn hardingfele
Det kan synes urettferdig å sammenligne disse to utgivelsene siden de er kvalitetsmessig forskjellige, men poenget her er å trekke fram noen interessante sider ved det å spille inn lyden av hardingfele. Lydbildet på de to utgivelsene er ganske forskjellig. Honndalsmusikken velger et relativt stort rom med mye klang. Hardingfelene er plassert relativt langt ute i lydbildet for å gi plass til trekkspill, gitar og bass. Gamlebanken spelemannslag har et lydbilde hvor en er mye nærmere felene og det ikke er så mye klang. Det er ganske vanlig å legge mye klang på hardingfeler på utgivelser. Dette understreker gjerne det typiske for instrumentet med understrenger som nettopp gir mye klang. Men i mange tilfeller kan det bli for mye av det gode. Det er ingen tvil om at Gamlebanken spelemannslag har det beste og mest behagelige lydbildet som likevel gir god gjengivelse av instrumentets egenart.
Instrumentets egenart bidrar ofte til at man i lagspel legger overdreven vekt på klang, og ikke bruker mye tid på detaljer i melodiføringen, som ornamentikk og buestrøk. Honndalsmusikkens fire feler blir gjennomsiktige, og små avvik i spillemåte blir lett hørbart. Gamlebanken spelemannslag har gitt en ny dimensjon til lagspel på hardingfele med sitt ekstremt gode samspill. Noen vil kanskje hevde at det blir polert. Men det er i realiteten så få hardingfelelag som virkelig får dette til, og da blir det bare befriende å lytte til lagspill på hardingfele som for en gangs skyld får fram de små nyansene som ellers bare solister får fram. Gjennom Gamlebanken spelemannslags behandling kommer melodien i høysetet.
Honndalsmusikken leverer tross alt en meget interessant innspilling med materiale som ikke er så mye brukt. Godt dansetrøkk gjør at det rasler i foten ved gjennomlytting, men samspillet og lydbildet gir et noe grøtet inntrykk som trekker litt ned. Det er farlig å begynne å rasle med klassikerstempelet etter kort tid, men Gamlebanken spelemannslag har presentert den beste utgivelsen av runddans for lagspel hardingfele som er å oppdrive. Det er ingen som kan matche samspillet og dansesnerten deres. Dertil kommer et slåtteutvalg som er utsøkt og spennende. Det er ingen dødpunkter på denne utgivelsen, og jeg våger derfor å spå at denne utgivelsen vil bli stående som en klassiker.
Anmeldelsen ble først publisert i magasinet Folkemusikk nr. 4/2019.