Torsdag 2. juli satte rundt 30 norske musikere, dansere og bransjefolk seg på flyet til Berlin. Der ble vi plukket opp og kjørt drøye to og en halv time til den lille byen Rudolstadt i Thüringen. Vi hadde forlatt årets antakelig varmeste uke i Norge, og forventet nå å få bruk for vindjakke og sko. Vi fikk mer bruk for kortbukser og sandaler: Tyskland vartet opp med varmerekord og mellom 33 og 37 grader alle fire festivaldagene. Under slike forhold skulle de norske musikerne og danserne vise en imponerende vilje og evne til å gjennomføre fremragende konserter og forestillinger.
Tanz und Folk Festival Rudolstadt, den 25. i rekken, gjorde da også stor ære på sine norske gjester. På alle scenene der norske folkemusikere og -dansere opptrådte var det norske flagget godt synlig i bakgrunnsteppene. I festivalkatalogen kunne vi lese en 28 sider lang artikkel av Hans-Hinrich Thedens om norsk folkemusikk, med historikk og presentasjon av norsk folkemusikk i dag. Gjermund Larsen prydet forsiden av magasinet Folker, Tysklands svar på Folkemusikk. I tillegg til en lang artikkel og intervju med Larsen, presenterte magasinet Eplemøya Songlag, Torgeir Vassvik og flere andre norske artister.
Musikalsk mangfold
På første festivaldag ble årets seminar holdt, med tittelen ”Sketches of Norway”. Sigbjørn Apeland fra Griegakademiet innledet, mens Ragnhild Knudsen fra Høgskulen i Telemark var programleder. I løpet av fire timer fikk en rekke norske folkemusikere presentere instrumentene sine, svare på publikums spørsmål og spille. På seminaret fikk artistene en forsmak på det entusiastiske og lyttende publikummet som kjennetegnet hele festivalen.
Den påfølgende åpningsforestillingen var tydelig inspirert av Norge. Etter at Rudolstadts ordfører hadde ønsket alle velkommen, danset unge dansere fra Rudolstadt til blant annet Griegs ”Dovregubbens Hall” utkledd som hjorter og troll. Deretter danset og spilte et knippe av de norske artistene. Åpningen ga et solid inntrykk av hva festivalgjengerne kunne forvente, og bidro nok til køene som dannet seg der nordmennene skulle opptre.
De norske artistene bidro med et mangfold av tradisjonelt og moderne spill og dans. Gruppen Norske Dansere, sammensatt av dansere fra Kongsberg og Tinn, var travelt opptatt i bunader på den store scenen på rådhusplassen. De holdt også dansekurs i Tanzzelt i parken. FRIKAR viste sin helt ferske forestilling ”GotoGuta”, som hadde hatt premiere på Førdefestivalen onsdagen før. I tillegg hadde en travel Hallgrim Hansegård urpremiere på en forestilling sammen med Torgeir Vassvik på festivalen.
Også blant musikerne var det et stort mangfold. Blant representantene for moderne folkemusikk var Gjermund Larsen Trio og Torgeir Vassvik. Solo slåttespill ble formidlet av Trollmusikken, en gruppe soloinstrumentalister satt sammen i anledning festivalen. Dansemusikken, servert av blant andre Småviltlaget, slo også godt an. Gjennom festivalkatalogen, fredagens seminar, åpningskonserten og ikke minst musikernes små anekdoter og forklaringer under konsertene, ble publikum satt grundig inn i norsk folkemusikk.
De norske artistene på TFF Rudolstadt 2015
- Hallvard T. Bjørgum
- Eplemøya Songlag
- FRIKAR: ”GotoGuta”
- Ragnhild Knudsen (seminarleder)
- Gjermund Larsen Trio
- Norske Dansere
- Trygve Seim og Andreas Utnem
- Seim, Apeland, Valland
- Småviltlaget
- Trollmusikken (Silje Hegg, Geir Egil Larsen, Ingvild Lie og Tom Willy Rustad)
- Valkyrien Allstars
- Torgeir Vassvik
Høy temperatur
Konsertene og forestillingene med de norske artistene var alle så å si fullstappede. Det gjaldt både for Nils Petter Molvær og Torgeir Vassviks konserter på den største scenen i parken; Trollmusikkens konsert i Stadtkirche, med plass til rundt 1000 mennesker; og Gjermund Larsen Trio og Eplemøya Songlag i Theater med kapasitet på om lag 250 og mange ventende utenfor.
Eplemøya Songlag pratet og sang på direktesendt radio, på folkemusikkmagasinet Folkers egen scene i Schminkkasten. Eplemøyene ble de spurt om hvordan de stilte seg til kjønn i musikken, om de ble sjalu innad i gruppen og hvilken rolle folkemusikken har i Norge i dag. Også her krevde publikum ekstranummer.
Lørdag 4. juli, dagen med flest nordmenn på scenene, begynte med Hallvard T. Bjørgum. Han briljerte på hardingfela og fortalte morsomme anekdoter på tysk-norsk-engelsk til et nysgjerrig og interessert publikum. Etter Bjørgums konsert gikk vi så fort vi kunne i den stekende varmen – ikke særlig fort – til Heinepark og Valkyrien Allstars.
Valkyrjene stod med sola midt i fjeset, både de og instrumentene deres må ha vært over normalt varme. Det så tomt ut foran scenen, men det var mange som hørte på; de hadde bare flyktet inn i skyggen fra trærne på hver sin side av scenen. Bandet kom rett fra spilling på Kongsberg Jazzfestival dagen før, så å si rett fra flyplassen. Publikum snek seg sakte, men sikkert ut på plassen foran scenen etter hvert som solen gikk ned.
Etter sin 75 minutter lange konsert, pluss ekstranummer, fant jeg Tuva Livsdatter Syvertsen bak scenen med tre–fire mikrofoner foran seg. Tålmodig forklarte Syvertsen norsk folkemusikk og hardingfelas understrenger for tyske journalister. Foran scenen gikk CD-salget som varmt hvetebrød.
Et stort publikum
Lørdagskvelden ble avsluttet på den største scenen i parken. Det var til å bli overtroisk av: Under en lynende og tordnende himmel stod fem tusen publikummere og fikk drømme seg inn i Torgeir Vassviks samiske vokalmusikk, kombinert med sibirsk strupesang, akkompagnert av gitar, trommer og intense strykere. At Vassviks utforskende musikalske verden var med som del av det norske programmet, var en berikelse for festivalen og publikum.
Å gå rundt i en ukjent liten by i hjertet av Tyskland og høre hardingfele og norske folkeviser runge ut i gatene, gir en spesiell følelse. Det samme gir det å se med egne øyne at musikken slår an – og at det tyske publikummet kjøper den. De norske musikerne hadde fått beskjed om å ta med seg rikelig med CD-er, og det lønte seg. I Tyskland strømmes ikke musikk i samme skala som i Norge, og platesalget er fortsatt en hoveddel av musikeres inntekter. Et av de norske bandene fortalte at de solgte flere plater etter én konsert på TFF Rudolstadt enn de gjør på et helt år her hjemme.
Sakte, men sikkert synker det inn hva vi har vært med på. Det slår meg at det er synd ikke flere norske medier var tilstede for å dekke festivalen og de norske artistene. Norsk folkemusikk blir åpenbart satt pris på også utenfor Norges grenser. Det utenlandske publikummet er verdt å satse på. Alt peker mot at den norske deltakelsen på den tjuefemte Tanz und Folk Festival Rudolstadt vil ha en stor og positiv effekt på norsk folkemusikk – sosialt, musikalsk og økonomisk. De norske artistene og TFF Rudolstadt skal ha all ære for en strålende gjennomført festival.