I juni kom utgreiinga Fremtidig organisering av Stiftinga for folkemusikk og folkedans, ført i pennen av rådgivingsselskapet Rambøll på oppdrag av stiftinga. Styret i Stiftinga har oppmoda alle interesserte om å komme med innspel til den framtidige organiseringa.
Representantar for ulike underbruk av stiftinga, i tillegg til sentrale folkemusikk- og folkedansaktørar, kjem i utgreiinga med sine synspunkt. Konklusjonen er at «ulempene er større enn fordelene med dagens organisering,» står skrive i invitasjonen frå styret. Det rår mykje forvirring kring skilnaden mellom Stiftinga, Senteret, Representantskapsmøtet, Rådet og Styret.
Kva meiner Folkemusikk- og Folkedans-Noreg?
Sentrale aktørar i Folkemusikk- og Folkedans-Noreg har komme med høyringsinnspel til rapporten Rambøll har forfatta på oppdrag frå Sff, Fremtidig organisering av Stiftinga for folkemusikk og folkedans. Her kan du lese kva nokre av dei meiner:
Sff i framtida: Dette meiner FolkOrg
Sff i framtida: Dette meiner Rådet (Rff)
Sff i framtida: Dette meiner Noregs Ungdomslag (NU)
Eit samlande organ?
Rådet for folkemusikk og folkedans (Rff) blei oppretta av Kirke- og undervisningsdepartementet i 1972. Rådet fekk eit sekretariat, med éin person til å byrje med, som fekk lokale ved Universitetet i Trondheim. Dei fleste statlege råd på kulturfeltet blei nedlagde på 1980-talet, men Rff har overlevd – med mandat om å vere eit samlande organ for heile folkemusikk- og folkedansfeltet.
Kring 1990 blei rådet og sekretariatet gjort til ei offentleg stifting, og sekretariatet fekk namnet Rff-sentret. Rådet var styrande organ for stiftinga fram til 2005, då stiftinga fekk eit eige styre. Ved senteret har det sidan starten vore drive forsking, og her finst eit av dei største folkemusikk- og folkedansarkiva i verda.
Norsk senter for folkemusikk og folkedans er ikkje del av NTNU, men har alltid våre samlokalisert med dansevitskaplege miljøet ved universitetet. No har NOKUT komme nye krav som gjer det vanskelegare for senteret å tilby eigne studium. Denne profesjonaliseringa av høgare utdanning er ein annan viktig del av bakgrunnen for utgreiinga. I invitasjonen til innspel blir økonomiske tilhøve òg trekt fram, og i utgreiinga forklarer Senteret at dei ikkje har ressursar nok til samtidig å vere eit fungerande sekretariat for Rådet og ein forskings- og utdanningsinstitusjon.
Frå utgreiinga
Rapporten er på 36 sider, og bør lesast for alle som synest det er vanskeleg å forstå seg på skilnaden mellom Stiftinga, Senteret, Representantskapsmøtet, Rådet og Styret. Under følger nokre av vurderingane og synspunkta som kjem fram i utgreiinga.
1. oktober er fristen for å komme med innspel, og du kan sende innspelet ditt til postmottak(krøll)folkemusikkogfolkedans.no.
Om Stiftinga:
Sff har en uklar styringsstruktur. Dette gjelder både rollene til rådet og senteret overfor hverandre og det strategiske ansvaret. Det medfører uenigheter og uklarheter internt i stiftelsen i tillegg til at det i liten grad blir løftet frem strategiske diskusjoner om fremtiden til stiftelsen. (s. 21)
Om Rådet:
Selv om Sff har en samordnende rolle for feltet også i dag, er aktørene i feltet samstemt i en oppfatning om at dette ikke blir ivaretatt på en tilstrekkelig god måte i dag. (…) Den mest sentrale forklaringen knytter seg til sekretariatsfunksjonen og manglene i apparatet rundt rådet, og at dette gjør at rådet i liten grad kan sette agendaen for feltet og følge opp overordnede politiske diskusjoner. (…) Fravær av strategiske initiativ har overlatt samordning til andre. (s. 15)
Intervjuene har gitt en samlet tydelig tilbakemelding til utreder om at Rådet for folkemusikk og folkedans, slik det opererer i dag, ikke er verken hensiktsmessig eller bærekraftig. Stiftelsen er avhengig av å prioritere tydeligere når det gjelder den innsatsen som skal gjøres og finne ut av hvorvidt rådet bør ha en sentral rolle innenfor de prioriteringene. (s. 23)
Om arkivet:
[A]rkivet ved senteret oppleves som mer rigide og strenge i sin fortolkning av hvordan materialet lovlig kan behandles, noe som gjør prosessen tyngre enn det oppleves å være behov for. Senteret viser på sin side til faglige dilemmaer, samt rettslige forhold som begrenser tilgjengeligheten til arkivet. (s. 16)
Om folkedansen:
Strukturreformen vektlegger større fagmiljøer og har et uttalt formål om å redusere små fagmiljøer og utdanningstilbud med begrenset rekrutteringsgrunnlag. Dette medfører at Sff som en uavhengig stiftelse og eksternt fagmiljø har fått betydelige begrensninger i mulighetene for å være en aktiv part i det å etablere et utdanningsløp. Særlig krevende er dette på et lite og sårbart fagfelt som folkedans, hvor det er utfordrende å få store nok studentkull til at det vil være bærekraftig økonomisk for en utdanningsinstitusjon. (s. 20)
Folkemusikk- og folkedansmiljøet er i all hovedsak samstemte i at studietilbud i særlig folkedans er et viktig bidrag for å gi kompetanse til feltet. Dermed vil det strategiske spørsmålet for stiftelsen fremover være i hvilken grad de selv skal bygge opp fagkompetansen som kreves for å drive slike akkrediterte utdanningsprogram. (…) Det vektlegges videre av en rekke informanter hvor viktig det er at Sff har fagkompetanse på folkedans, nettopp fordi ingen andre institusjoner ivaretar dette. (s. 25)