Plata er nominert til Folkelarmprisen 2019 i klassen tradisjonelt samspill. Klikk her for en oversikt over alle de nominerte platene.
Rydvall/Mjelva: Vårvindar Friska
- NFB [Nordic Fiddlers Bloc] Records, 2019
- 13 spor, 41 minutter
- Innspilling og miks ved Audun Strype
Olav Luksengård Mjelva er en av de aller fremste spelemennene her i landet både på hardingfele og vanlig fele. I Sverige er Erik Rydvall et av de største navnene blant spelemennene på nøkkelharpe. I 2011 møttes de to i en kjeller i Stockholm for å se om det gikk an å skape et felles musikalsk uttrykk, basert på to instrumenter som til sammen er utstyrt med hele 25 over- og understrenger.
Som hardingfeleutøver har Mjelva hallingspillet som musikalsk arvegods, og Rydvall måtte derfor tilegne seg deler av denne tradisjonen. Mjelva måtte på sin side lære seg å spille hardingfele i ulike tonearter for å kunne tilpasse seg nøkkelharpespillet. De to har som uttalt mål å gi en ny dimensjon til musikken, uten å fjerne de eksisterende kvalitetene. Blant annet har de hatt som mål at hardingfeleslåttene klinger som om en solospelmann og ikke en duo spiller dem.
I 2013 kom duoens første album ut med tittelen Isbrytaren og ble mottatt med strålende kritikker. Siden har det blitt en rekke konserter i mange land og på ulike kontinenter, foruten et nytt album, Vårdroppar, som kom i 2016. De to albumene har inneholdt en blanding av slåtter fra Hallingdal, svenske låter og egne komposisjoner.
I februar forelå deres tredje produksjon, Vårvindar Friska, som er innspilt i Røros kirke. Ifølge tekstheftet er dette albumet det siste i trilogien, noe som signaliserer at de nå ønsker å utforske andre musikalske landskaper. De forsikrer imidlertid at de fortsatt skal spille sammen som en fast duo. I tekstheftet skriver de også at dette nye albumet for en stor del består av deres egne komposisjoner. En gjennomgang av innholdet viser imidlertid at det kun er 6 av platens 13 spor som er laget av duoen selv. Av disse har Erik Rydvall stått for fire melodier, mens Olav Mjelva har laget to av sporene. I tillegg inneholder platen fem tradisjonelle hallingslåtter og to svenske låter. De to musikerne er innom mange forskjellige slåtte- og låttyper. Her finnes det tre polskalåter, like mange valser, to lausslåtter, to springarslåtter, en gangar, en marsj og en schottis.
Det er ekstremt mye bra på denne platen, og hvis man skal trekke fram enkeltspor er det ikke godt å vite hvor man skal starte. Åpningssporet «Klunkelåten» er en drivende god hallingspringar på trollstilt fele. Samspillet er strålende, med en miks av unisont spill og bruk av stemmer. Rydvall imponerer virkelig når det gjelder å tilegne seg sentrale stiltrekk i hallingspillet. I tillegg står han her for et fint mellomspill. Også Rydvalls «Jubileumspolska» er et fremragende stykke musikk, en leken blanding av svensk sekstendelspolska og norsk laustakt med elementer hentet fra hallingspillet. Han har i tillegg lagt inn et musikalsk sitat fra en velkjent rilmelodi. Jeg vil også trekke fram de to lausslåttene «Skripalåten» og «Rande-Ambjør», som begge framføres i rask hallingtakt med et energisk driv. Den sterke rytmiske dynamikken i slåtten går likevel ikke ut over det utsøkte samspillet, hvor Rydvall står for fine motstemmer.
Platens vakreste spor er nok utvilsomt Rydvalls «Högtidsmarch», en høytidsstemt bruremarsj hvor samspillet definitivt står i stil med melodien. Et annet fint spor er «Vals etter Tor Grimsgard», som går på trollstilt fele. Dette er en flott vals som ligner mye på en vals kjent under navnet «Gær’n-Maren» i Meråker i Trøndelag. Polskaen «Storsvarten» fra Uppland er et annet høydepunkt, en virtuos nøkkelharpepolska etter Eric Sahlström med mye raske sekstendelsbevegelser som også finnes som felelåt blant annet i Jernbergtradisjonen i Gästrikland. Et siste høydepunkt som må nevnes er hallingspringaren «Asle Myro», tradisjonelt framført i et fantastisk godt og medrivende samspill.
Det aller meste fungerer utmerket på denne platen. Flotte melodier og gode arrangementer i et suverent samspill, med svært god variasjon i repertoaret. Det er egentlig ikke noe å sette fingeren på, bortsett fra at et par av de nykomponerte melodiene kanskje ikke helt når opp til den samme høye kvaliteten. I tillegg inneholder tekstheftet noen få språkfeil. Duoen Rydvall/Mjelva representerer utvilsomt noe av de ypperste vi har innen folkemusikken i Norge og Sverige for tiden og har virkelig markert styrken sin gjennom dette albumet. Det skal bli veldig spennende å se hvor ferden deres går videre.