Toppfoto: Samdans på Sffs utstilling «Dans med oss!» på Rørosmuseet, der utstillingen sto fra 8.10.2022 til 28.2.2023.
Folkedansens utfordringer er beskrevet i flere sammenhenger. Dagens utøvende miljø er nokså lite, utøverne er aldrende, og det er svært varierende hvor mye befolkningen i Norge utøver dans. Selv om det ikke er en bekmørk utvikling, kan utfordringene føre til at folkedansen forsvinner som kulturuttrykk.
Når Norsk senter for folkemusikk og folkedans nå setter i gang flere nye prosjekter, er det med intensjon om å sørge for at folkedansen og vår immaterielle kulturarv videreføres til neste generasjon. Men vil midler fra EU, museumsutstillinger og et nytt folkedansprogram ha noe effekt på folkedansen i Norge?
Ja, mener vi: Klart det har effekt! Men det krever stor innsats, og det krever at vi har miljøet og lokale ildsjeler med på laget. Med de rette metodene kan folkedansutøvere, tradisjonsmiljø og folkedanslag samarbeide med skoler, nærmiljø, bymiljø, museum og kulturarvsektoren om å skape mer danseaktivitet. Metodene kan våre fagpersoner utvikle, men vi er avhengig av et felles engasjement dersom vi skal nå målet om mer folkedansaktivitet.
Metodene kan våre fagpersoner utvikle, men vi er avhengig av et felles engasjement dersom vi skal nå målet om mer folkedansaktivitet.
Fra Bygda dansar til Dansespor
Helt siden Norsk senter for folkemusikk og folkedans (Sff), tidligere «Rådet», ble etablert for 50 år siden, har vi hatt et spesielt engasjement for folkedansen. Arbeidet med å dokumentere norske folkelige dansetradisjoner går helt tilbake til 1967, og takket være denne innsatsen sitter vi i dag på en unik samling som spiller en viktig rolle i videreføring av lokale folkedanstradisjoner. I dag har Sff som mål å fortsette med å utforske og sette i gang aktivitet for å fremme, verne og videreføre norske folkemusikk- og folkedanstradisjoner. Men hvordan sørger vi for at disse aktivitetene har en effekt på folkedansen?
Vårt engasjement for folkedansen har blant annet vært ført gjennom prosjektet Bygda dansar i 20 år. Dette arbeidet ble evaluert i 2021, og rapportene forteller at engasjementet har gitt et markant nasjonalt løft for nye generasjoner folkedansformidlere. Ressursene og målsettingene i dag står derimot ikke i forhold til hverandre, og organiseringen av prosjektet trenger fornying. Sff ønsker fremdeles å prioritere et langsiktig engasjement for folkedansen, men evalueringen viser at et langsiktig engasjement må være fleksibelt nok til å ta til seg nødvendige endringer og justeringer underveis.
Våren 2022 gikk startskuddet for vårt nye folkedansprogram Dansespor. Etter 20 år ble Bygda dansar utfaset, og vi inviterte miljøet til å gi tilbakemeldinger om prosjektet og om hva miljøet selv har behov for videre. Tilbakemeldingene viser at det er stor enighet i miljøet om at Sff bør ha en rådgivende rolle, fokusere på instruktører og ildsjeler, samt å øke folkedanskompetansen blant andre relevante målgrupper slik som lærere, frivillige og museumsansatte. Det er også viktig for miljøet at innsatsen vi gjør har en god lokal forankring og at det skapes aktivitet i allerede eksisterende miljøer.
Museene danser: levende formidling
Gjennom prosjektet Museene danser har Sff siden 2015 produsert fem danseutstillinger som har blitt vist på 14 museer i Norden. Noen av de viktigste resultatene fra prosjektet har vært samarbeid med og veiledning av museene når det gjelder nettverksbygging, utnytting av lokale ressurser og hvordan knytte til seg et nytt, dansende publikum. I gjennomsnitt arrangerte museene 4–5 dansearrangementer hver under perioden de viste utstillingen. Ullensaker museum laget for eksempel konseptet «Dansesøndager», der de inviterte forskjellige lokale spelemannslag og danselag til å innta danseplattingen hver søndag. Dansesøndagene til Ullensaker museum er et godt eksempel på hvordan museene kan samarbeide med og støtte opp om lokale krefter for å få til mer danseaktivitet.
Museene danser setter sosialdansen og dans som levende kulturarv i sentrum. Vi ønsker å inspirere, vi vil formidle dans som kulturhistorie og levende kulturarv, og vi vil på en lettfattelig måte fortelle medlemmene av dansemiljøet noe mer om det utvidede dansemiljøet rundt museet. Utstillingene har formidlet arkivmateriale på nye digitale måter, og utfordret museene til å bruke tradisjonsdansere i formidlingen av dansetradisjoner. Fjorten museer har gjennom dette utforsket dansetradisjonene i eget lokalmiljø, og fått museumspublikummet til å danse.
I mars 2022 fikk Sff og åtte europeiske partnere, både museer, universiteter og kulturarvsinstitusjoner, en stor bevilgning gjennom EU-ordningen Kreativt Europa til prosjektet Dance as ICH: New models of facilitating participatory dance events. Med et budsjett på 14,3 millioner kroner skal Sff lede prosjektet, som har som mål å etablere gode, permanente og tidsriktige strukturer for formidling av dans som immateriell kulturarv på museums- og kulturarvsarenaer.
UNESCO-konvensjonen: kulturell bærekraft
Norsk senter for folkemusikk og folkedans er akkreditert rådgivende organ for UNESCO i deres arbeid med konvensjonen om vern av immateriell kulturarv. Dette arbeidet må ses i sammenheng med FNs bærekraftsmål nr. 11: «Bærekraftige byer og lokalsamfunn», som inkluderer sosiale og kulturelle aspekter slik som identitet, tilhørighet, livskvalitet og kulturelt mangfold. Felles for prosjektene Dansespor, Museene danser og Dance as ICH er at de er forankret i dette arbeidet.
Vår rolle er å støtte opp om lokalmiljøenes rekrutteringsarbeid, være lyttende til miljøets behov og legge til rette for en nedenfra-og-opp-tilnærming til arbeidet. En slik tilnærming er i tråd med målene i UNESCO-konvensjonen. Ved å jobbe i tråd med disse målene etterstreber vi å ha med oss ildsjelene, og gi tiltakene større effekt lokalt.
Vi kommer til å møte noen hindringer i det videre arbeidet med å bevare folkedanstradisjoner. Økonomi vil alltid spille inn, og mangel på fasiliteter og lokaler kan være et hinder i mange lokalmiljøer. Men den største hindringen vil kanskje være mangel på ildsjeler. Vi må jobbe aktivt for å inspirere, engasjere og motivere ildsjelene for å sørge for at de blir værende også i tiden framover. For vi trenger dem!
Artikkelforfattere er Siri Mæland, Tone Erlien Myrvold, Ellen Krageberg og Johanna Holmes.