På plassen foran Bærum Kulturhus spilles det opp timen før forestillingsstart på Konglomerat. Kinogjengere som strømmer ut døra gjør spontane gåsteg når tre feler, to trekkspill og en kontrabass setter takta. Til slutt kommer seks unge dansere ut på rad og gir tilskuerne en forsmak, før de trekker dem med inn i lokalet. Mens den glødende vårsola forsvinner bak fasaden, finner publikum plass på to tribuner plassert overfor hverandre i kjellersalen i kulturhuset.
Det er Akersarv – Bygda Dansar Akershus som holder sin siste forestilling på Bærum Kulturhus. Bygda Dansar er et nasjonalt danseprosjekt retta mot ungdom som vil formidle og videreføre folkedans ved å omarbeide og tilrettelegge sosial dans for scena. Det er ingen enkel øvelse, men prosjektet har gjort flere forsøk før, vel verdt å være vitne til. Konglomerat er intet unntak, faglig ledet av kunstnerisk ansvarlige Trine Sjølyst og Mathilde Øverland hjulpet av Stian Roland.
Inspirert av bergart
Lyssettinga er gylden, rammet inn av svarte scenetepper som gir mørke og mystiske kroker i rommet. De 20 danserne kommer krypende, som var de dyr, ut av krikene. De kravler langs veggene mens de gir gulvet til Øyonn Groven Myhren. Som musikalsk ansvarlig setter hun tonen med en vise fra Aurskog som tegner opp en lund, et lunt sted for leiken som skal utspille seg. Når visa gjentas til slutt, sunget av alle utøverne, skaper det sammenheng i forestillinga Konglomerat.
Konglomerat er en bergart som består av rullestein og grus sammenkittet av leire, kalk, kisel eller rust. Kostymene i forestillinga er muligens også inspirert av tittel og tema. Danserne er sminket med hvitt, noe som kan minne om kritt eller kanskje birkebark som fra trær i lunden. De svinger med og svøper seg i store, hvite sjal og lange slør. Svarte sko og bukser forankrer de flagrende gevantene.
Temaene sement, sediment og sammensetning går igjen i flere av forestillingas bærende elementer. Musikken, med pols, menuetter og andre melodier og slåtter, er hentet fra Akershus. Ikke minst er bevegelsesspråket satt sammen av samværsdanser slik de er blitt formet i dette fylket: springdans, reinlender, vals og fireturvarianter, men også sjess (jazz), charleston og tango, for å nevne de viktigste.
Konglomerat - Sluttforestilling for Akersarv - Bygda Dansar Akershus
- Bærum Kulturhus, 5. og 6. mai 2017
- Idéutvikling og kunstnerisk ansvar: Mathilde Øverland, Trine Sjølyst og Stian Roland
- Kunstnerisk veiledning: Rom for dans ved Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos
- Musikere: Øyonn Groven Myhren (musikalsk ansvarlig), Marianne Tomasgård og Elise Tegnér
- Dansere: Neri Bakkjen, Emilia Midtbø Christensen, Signe D. Krohn Gjessing, Solveig Brekke Hauknes, Frederick Brevig Jacobsen, Iri Elisabeth Kristiansen, Snorre Kristiansen, Hans Løvlien, Ånund Myhren, Nikolaj Bo Fischer Nielsen, Herborg Nesbakken Oma, Solvor Oma, Cathrine Ringsrud, Ingeborg Solheim-Allen, Sigrid Sæter, Elise Vonen og Ingvild Aavitsland
Det er liten tvil om at ungdommene mestrer folkedansstilene de har oppøvd over en treårsperiode. Folkedanskroppen dukker fram i de fleste. Hver gang de kommer tilbake til folkedansen, lyser det både selv- og stilsikkert av ungdommene.
Les også:
Vegar Vårdal: Idé eller tradisjon?
Korleis tar vi vare på folkedansen i dag? Kva slag verkemiddel er det som gir best resultat? Folkemusikar og folkedansar Vegar Vårdal trur ikkje svaret er å finne i den siste Bygda Dansar-framsyninga Konglomerat.
Fremmed formspråk
Det er liten tvil om at ungdommene mestrer folkedansstilene de har oppøvd over en treårsperiode. Folkedanskroppen dukker fram i de fleste – den som har oppdrift fordi den er nedpå, luftig fordi den er jorda. Med den duver dansen og forestillinga sviver og svinger. Hvor fortrolige de unge er med nyere former for samdans som krever større berøringsflater og vektoverføring, er uklart. Hver gang de kommer tilbake til folkedansen, lyser det både selv- og stilsikkert av ungdommene.
De kunstnerisk ansvarlige har latt seg kurse og veilede av dansekunstnerne Caroline Wahlström Nesse og Marius Kjos. Parhestene fra Rom for Dans har laget mange forestillinger for og med barn og unge, og har gjennom årenes løp utviklet en særegen estetikk. Deres fremgangsmåte og formspråk er, ikke til forkleinelse, åpenbart gjenkjennelig i Konglomerat.
Sammen med ungdommene har de ansvarlige lederne utviklet en forestilling som løser opp i tradisjonsdansens sedvanlige bruk av sirkel i rom og pardans. De setter dansestilene på rad og rekke, i formasjoner av fire, åtte og flere dansere, både gjennom bevegelse og stillebensbilder. Det er denne dekonstruksjonen som er forestillingas beste bidrag til utforsking og fornyelse av folkedans som scenisk uttrykk.
Konkret eller abstrakt
I geologiens verden blir konglomerat dannet når fragmenter av samme eller forskjellig type bergart fra elver, monogent eller polygent, presses sammen. Men det er visst ikke dansestiler og musikkmateriale som først og fremst skal ses som fragmenter i forestillinga, skal vi tro programforfatterne. De fremmer mer abstrakte tema som forming av identitet, noe som altfor ofte problematiseres i scenisk dans.
I programteksten oversettes mono til jeg og poly til alle. Det fokuseres på spillet mellom den enkelte ene og alle danserne sammen. Fra utøverne ankommer scena en og en til de avslutter med allsang om lunden, foregår det en slags reise mellom individuell bevegelse og kollektiv dans. Men det er sammensetningen av godt inn- og utøvde tradisjonelle musikk- og dansestiler som står sterkest og gjør inntrykk i Konglomerat.
Det å føye en forestilling sammen er et krevende arbeid, som gjerne avslører om det er en mer eller mindre erfaren kunstner/gruppe som står bak. I Konglomerat er det nettopp kittet som ikke alltid holder vann. Unntaket er når Groven Myhren står for timingen og musikerne forøvrig fører an. Da går forestillingsmaskineriet som smurt, da flyter Akersarvs Konglomerat fint ned elva den ble avsatt fra.