Sarah-Jane Summers: Owerset
- Eighth Nerve Audio, 2019
- 12 spor, 50 minutter
- Produsent: Juhani Silvola
- Medvirkende musikere: Sarah-Jane Summers (fele), Bridget Madsen (fele), Leif Ottosson (trekkspill), Hayden Powell (trompet), Juhani Silvola (gitar) og Morten Kvam (bass)
Felespilleren Sarah-Jane Summers regnes i dag som en av de fremste tradisjonsbærerne av det gamle felespillet fra Det skotske høylandet. I 2010 flyttet hun til Norge og bor i dag på Nesodden. Etter at hun kom til landet har hun tatt en mastergrad i norsk folkemusikk og improvisasjon ved Norges musikkhøgskole, og beveget seg i ulike musikalske landskaper knyttet til sjangre som tradisjonsmusikk, samtidsmusikk og pop/rock.
Summers har i de senere årene særlig blitt kjent for sin evne til å skape frie improvisasjoner basert på sin egen tradisjonsmusikalske plattform. I dette landskapet har hun spesielt samarbeidet mye med den finske gitaristen Juhani Silvola. Sammen ga de to i 2013 ut et album som oppnådde å komme inn på den prestisjetunge «Top of the World»-listen til det anerkjente magasinet Songlines. Hennes utgivelse Virr (2017), hvor hovedfokuset var på improvisasjonsmusikk, ble kåret til «Album of the Year» på BBC Radio 3’s program «Late Junction».
Da vinterfestivalen Celtic Connections i Glasgow skulle ha et bestillingsverk til sin prestisjetunge serie «New Voices» under festivalen i 2018, falt valget på Sarah-Jane Summers. Summers videreutviklet deretter denne musikken til et prosjekt som etter hvert fikk navnet Owerset, det skotske ordet for «oversette». Prosjektet gikk ut på å komponere musikk basert på skotske og gæliske ord og konsepter som har en norrøn opprinnelse, med impulser fra både folkemusikk og jazz. Nå foreligger prosjektet Owerset på plate, spilt inn i Oslo av et internasjonalt knippe dyktige musikere. Fortsatt står gitaristen Juhani Silvola sentralt som samarbeidspartner, og det er også han som både har produsert og mikset platen.
Den finnes en rekke høydepunkter på denne platen, som åpner med den fine og sterkt keltiskinspirerte låten «Gall-Gháidheil». Dette er en rolig, vakker og til tider melankolsk melodi hvor fela og trekkspillet ledsages av gitar og kontrabass. Etter hvert øker intensiteten, samtidig som fela legger seg på et bordunspill som kan føre tankene til norsk feletradisjon. Mot slutten følger et improvisatorisk felespill med teknisk krevende akkordpassasjer, som gradvis dør ut før trekkspill og bass avslutter melodien. Et annet fint spor er «Flit», som åpner med fine gitarimprovisasjoner og kontrabass før fela overtar med en reel-preget passasje. Dette blir igjen avløst av en sekvens med Juhani Silvolas noe frie og avgjort gode gitarimprovisasjoner, før fela igjen tar over med sin medrivende reel-melodi.
Et av platens morsomste spor er «Fitakaleerie», en frisk, finskklingende polkamelodi framført på fele og trekkspill med gitar- og bassakkompagnement. Den engelsk-norske jazztrompetisten Hayden Powell sørger for et fint jazzpreget mellomspill på trompeten, før han legger seg sammen med fela og trekkspillet i et unisont samspill som kan føre tankene hen til balkanske toner.
Foruten det tradisjonelle skotske uttrykket, finner vi musikalske fellestrekk og impulser både fra Shetland, Norge, Finland og til dels Balkan.
Et av platens mest tradisjonelle spor er dansemelodien «The Spey Wife», hvor Summers sammen med den svensk-engelske felespilleren Bridget Madsen sørger for et utsøkt samspill på to feler. Melodien, som med sine mange skarpe omvendte punkteringer klinger som en skotsk strathspey, gir klare assosiasjoner til shetlandsk felemusikk. Det shetlandske idiomet finner vi også igjen i låten «Blether», bl.a. på grunn av det spesielle og litt jazzinspirerte gitarkompet. Jazzpreget forsterkes ytterligere gjennom Hayden Powells fine fraseringer på trompeten.
Foruten det tradisjonelle skotske uttrykket, som ligger i bunnen på de fleste av sporene, finner vi musikalske fellestrekk og impulser både fra Shetland, Norge, Finland og til dels Balkan. Platen inneholder også en svensk sekstendelspolska framført på tradisjonelt vis på fele og trekkspill. Hayden Powells fine trompetspill gir flere av sporene et visst jazzpreg, noe som kler denne musikken godt. Juhani Silvolas svært gode og varierte gitarspill fortjener også å trekkes fram.
Samtidig som variasjonen er en av platens sterkeste sider, holder ikke alle sporene det samme høye nivået. Spesielt er arrangementene noe ujevne, slik at enkelte melodier blir litt utflytende og ensformige.