Styret i Stiftinga for folkemusikk og folkedans har bestilt en utredning for vurdering av dagens organisering og med forslag til modeller for mer effektiv måloppnåelse innenfor de reduserte rammene. Rådsleder, styreleder, direktør og tillitsvalgt har utgjort referansegruppen. Det har vært avholdt to møter, ett for gjennomgang av bestillingen og problemstillingene og ett med tilbakemeldinger på foreløpig utkast til rapport.
Rådet for folkemusikk og folkedans drøfta i rådsmøte 24. september 2018 Rambølls rapport og forslagene til ny organisering for stiftelsen. Rådet for folkemusikk og folkedans har de siste årene merket seg endring i stiftelsens prioriteringer, endringer som har fått konsekvenser for rådets samordnende rolle. Manglende sekretærkontakt, som vedtektene pålegger Senteret, har påført Rådets medlemmer betydelig arbeidsmengde.
MEIR OM SAKA: SFF I FRAMTIDA
I juni kom utgreiinga Fremtidig organisering av Stiftinga for folkemusikk og folkedans, ført i pennen av rådgivingsselskapet Rambøll på oppdrag av stiftinga. Styret i Stiftinga oppmoda alle interesserte om å komme med innspel til den framtidige organiseringa innan 1. oktober. I høve høyringsfristen publiserer Folkemusikk nokre innspela som er innkomne.
Direkte lenke til Sff/Rambølls rapport
Sff i framtida: Dette meiner FolkOrg
Rådet for folkemusikk og folkedans har siden 1970-tallet vært en viktig kraft for folkemusikken og folkedansen i Norge. De sentrale organisasjonene gjør riktig nok et viktig arbeid – for medlemmene spesielt og for feltet generelt. Likevel ser vi at vesentlige oppgaver faller utenfor organisasjonenes arbeidsfelt, slikt som dokumentasjon, forsking, undervisning og publikasjon. Her har Rådet spilt en sentral rolle. Det samme gjelder som bestiller av utredninger og generell myndighetskontakt.
Rådets kobling til Norsk senter for folkemusikk og folkedans har vært en unik modell for å løse oppgaver og utfordringer på feltet. Ved forrige omorganisering, og parallelt med at de faglige ambisjonene på folkemusikkområdet ble redusert, ble også Senterets rolle vesentlig svekka. Utgangspunktet denne gangen må derfor være å styrke Rådet som faglig og representativt organ med tverrfaglig erfaring og tillit i miljøet og forvaltningen. Rådet ser utfordringene med to styrende organer og anbefaler at det etableres ett organ som ivaretar funksjonen til dagens styre og råd, skissert i modell 1b. Rådet for folkemusikk og folkedans anbefaler å opprettholde et inkluderende og sterkt Representantskap.
Det er først og fremst stiftelsens kulturpolitiske rolle Rådet mener en framtidig organisasjon skal fylle. Til grunn for dette synspunktet legger Rådet egne vurderinger, men også meldinger fra Kulturdepartementet og sentrale aktører i feltet. På en rekke områder (utdanning, arkiv, forskning, finansiering, stipend, synlighet, formidling) finnes fortsatt ingen samlende stemme. Dette er også tilbakemeldingene fra Kulturdepartementet, som ønsker sterkere dialog med representanter for hele feltet. Skal feltet ha ambisjoner om større oppmerksomhet og økning i rammene, vil det være en forutsetning med en slik tilnærming.
Det skal ikke være Stiftelsens oppgave å tilby utdanninger som utdanningsinstitusjonene selv ikke tilbyr.
Videre ønsker Rådet en organisasjon som legger premissene for utviklingen på området – som kobler kunnskap, miljøer og initiativ sammen – mer enn rollen som iverksetter på ulike områder. Det skal for eksempel ikke være Stiftelsens oppgave å tilby utdanninger som utdanningsinstitusjonene selv ikke tilbyr. Derimot skal det være Stiftelsens oppgave å sørge for at miljøene, utdanningsinstitusjonene og myndighetene selv sikrer relevante og meningsfulle utdanningsløp på området. Rådet ønsker et sterkt fagmiljø.
Rådet begrunner sitt valg av modell 1b utfra ønsket om å prioritere interessepolitikk. Det betyr ikke at organisasjonen ikke skal besitte kunnskap på kjerneområdene musikk, dans og arkiv. Tvert imot: Til arbeidet med utredninger, tilskuddsordninger og myndighetskontakt vil det være behov for bred tilnærming til feltet og gode faglige vurderinger. Samme bredde i kompetanse og tilnærming vil være ønskelig også for tillitsvalgte i et framtidig Råd/Styre. Det vil gi trygghet og soliditet til de strategiske valgene som de tillitsvalgte selv skal fatte. Samtidig vil det gi legitimitet overfor feltet og myndighetene. Kompetanse med virksomhetsstyring vil være ønskelig i et nytt styreorgan. Dialog om drift bør i størst mulig grad organiseres gjennom egne arbeidsutvalg.
Rådet ønsker rask implementering av ny organisasjon. Dette vil likevel avhenge av omfang og variasjon i tilbakemeldinger i høringsrunden. Rådet ønsker Styret lykke til med evalueringen av rapporten og høringssvarene og ser fram til gode drøftinger om vegen videre for Stiftelsen.