Sinikka Langeland har dykket ned i historiene om Maria Magdalena, og uten annet akkompagnement enn klangen fra Nidarosdomen, fremfører hun helt solo den vokale tradisjonsmusikken, omkranset av klassiske komposisjoner av Johann Sebastian Bach (1685–1750). Også disse blir fremført av en og en musiker, nakent og alene. Organist Kåre Nordstoga spiller på det berømte Wagner-orgelet fra 1739, og Lars Anders Tomter sniker seg inn med mørke og varme toner fra hans Gasparo da Salo-bratsj fra 1590. Når de finner sammen i Langelands improvisasjoner er det kjærkomne pustepauser i dette intense albumet.
I Maria Magdalena får vi oppfølgeren vi har ventet på siden 2009, da de samme tre utøverne gav ut Maria’s song på plateselskapet ECM. Og tro det eller ei, men det vi hører på dette albumet gitt ut i 2021 er innspillinger tatt fra samme heftige innspillingsuke i 2008. Vi anbefaler at dere får tak i begge albumene, og setter av litt over to timer i en travel hverdag til å nyte produksjonene i sin helhet.
Det er litt forskjell på lyden, men det skulle også bare mangle med 12 års mellomrom på lydbehandlingen. Dagens lydbilde er mer nært, og gir oss litt mer personlig tone fra hver utøver. Dette har vi enda mer sansen for, men det bør ikke hindre dere i å høre på begge platene. Vi anbefaler også å høre platene i ett strekk, eller velg en liten suite med kutt dere vil høre på. Hvert nummer er nøye satt i en rekkefølge som gir oss lyttere en helhetlig opplevelse.
Sinikka Langeland: Maria Magdalena
- LAWO Classics, 2021
- 19 spor, 71 min.
- Opptak gjort av Ove Berg og Sean Lewis
- Musikere: Sinikka Langeland (vokal og kantele), Lars Anders Tomter (bratsj) og Kåre Nordstoga (orgel)
Det er et vakkert arbeid, men også vanskelig å bli helt klok på. For hva vil Sinikka Langeland fortelle oss om Maria Magdalena? Maria er en myteomspunnet skikkelse fra det nye testamentet. Akkurat hvem hun var finnes det ulike fortellinger om i tradisjonen: en av Jesus disipler, hans elskerinne eller en prostituert.
Tekstene er dels folkeviser hentet fra Solør, Telemark og Gudbrandsdalen, dels bibeltekster og dels Sinikka Langelands egne tekster. Utvalget av tekst og melodier gir et sakralt preg der det religiøse løftes fram på bekostning av mer folkelige Maria-tolkninger. Tekstene legger størst vekt på Maria Magdalenas omsorg for Jesus, og at hun var den første som vitnet om hans oppstandelse. Den folkelige fremstillingen om Maria som en fallen kvinne, en prostituert og en synder besatt av onde ånder, får liten plass her.
Men nå er også den kristne Maria-tradisjonen full av myter, og Bibelens kvinner har i perioder vært en utfordring for en mannsdominert kirke. Den korte innføringen Sinikka Langeland gir oss over den rike Maria-tradisjonen i et godt fyldig cover, åpner opp for ulike tolkninger, mer enn den forklarer. Men innledningsvis skriver hun at sangene kunne bli brukt som trøst av ugifte mødre, og kanskje med sarkasme og styrke til å stå opp mot urett. Slik antyder hun en tolkning av dette materialet, og en fortelling om Maria som den sterke kvinnen som trosset urett, og for det ble den kvinnen Jesus elsket høyest av dem alle. Hun ble den viktigste apostelen, og den som trøstet og ga mot da disiplene var motløse.
Vi har tidligere hørt Sinikka Langeland stå alene med sin særegne stemme i samspill med et instrument få i Norge mestrer så godt som henne, Finlands nasjonalinstrument kantele. Langt innpå skoga fra 1994 satte folkemusikken fra Finnskogen på kartet. Allerede i 1995 begynte hun å jobbe med jazzmusikere, noe som fremdeles preger hennes produksjoner. Strengen var af røde guld fra 1997 er en ren solo vokalproduksjon med middelalderballader fra Solør, en plate som vi anbefaler den dag i dag. Langeland har tidligere gitt ut plater med Kåre Nordstoga, og i likhet med denne produksjonen setter de Bach sine komposisjoner inn i den vokale folkemusikktradisjonen der Langeland er hjemme.
Vi ser klart hvor mye arbeid det ligger bak en slik produksjon som Maria Magdalena, med nesten bare soloprestasjoner. Det er utrolig friskt å høre Langeland sin stemme omkranset av musikk fra tider da kanskje mye av vår folkemusikk oppstod. Det er fantastisk at vi får høre disse tre briljante musikerne fra hver sin genre fremføre stykkene helt solo. De kan dermed forme komposisjonene og melodiene uten påvirkning fra andre samspillpartnere. Det eneste som er med på å forme melodiene er en nøye gjennomtenkt rekkefølge og klangen i rommet, noe som pakker musikken inn i en god og varm dyne.
Er det slik at du ikke liker Langeland sin stemme, ikke liker Bach og klassisk musikk, da bør du kanskje styre unna. Men for oss som liker akkurat dette, så har vi her et album som gir oss hvilepuls og troen på at de rene framføringene har en viktig plass i dagens musikkbilde.