Stampestuen er en gruppe bestående av fire musikere med et sterkt ønske om å formidle den eldre visetradisjonen til nye generasjoner. De henter primært repertoaret sitt fra Norge, men framfører også viser fra andre land og tradisjoner. Det musikalske uttrykket deres har røtter i både jazz, pop og folkemusikk. Gruppen sier at de primært ønsker å være historiefortellere ved å gi lytterne et innblikk i de ulike menneskeskjebnene som skjuler seg bak mange av tekstene. I 2018 ga de ut debutalbumet Brev fra Amerika, som inneholdt viser knyttet til den norske utvandringen til USA.
Nå foreligger gruppens andre plateutgivelse, som har fått tittelen Bak lås og slå. Denne gang er fokuset rettet mot tekster som omhandler mennesker som av ulike årsaker har havnet på kant med loven og samfunnet. Tekstene tar for seg temaer som bl.a. barnefattigdom, omstreiferliv og sosialmoral i Norge på 1800-tallet. Her møter vi flere menneskeskjebner som trolig er ukjente for de fleste, men også kjente navn som mestertyvene Gjest Baardsen og Ole Høiland.
Stampestuen: Bak lås og slå
- TeleGram records, 2022
- 9 spor, 41 min.
- Produsent: Anders Lillebo
Stampestuens medlemmer er alle godt etablerte musikere, hovedsakelig innenfor jazzen og folkemusikken. Sammen behersker de et stort og variert antall instrumenter: Marius Graff trakterer banjo, gitar og resonatorgitar; Beate Børli Løkken spiller Appalachian dulcimer; Jon Hjellum Brodal har med seg vanlig fele, oktavfele og hardingfele; og Anders Lillebo trakterer gitar, munnspill og trøorgel. I tillegg synger både Graff, Børli Løkken og Lillebo.
Arrangementene på platen er gjort av musikerne i fellesskap. I tillegg har Børli Løkken laget melodien til visa «Dypt inni granskogen». Hun har også skrevet en norsk tekst til «Feig og fredløs», som opprinnelig er ei vise laget av canadieren Lynne Hanson, og hun har oversatt og gjendiktet den svenske «Idrevisa», hvor teksten har tilknytning til Norge og bygda Elgå ved Femunden.
Det er et svært interessant og for mange lite kjent repertoar som formidles på denne platen. Arrangementene er stort sett gode og avdempete og kler disse visene svært godt, men de kunne kanskje ha vært en tanke mer variert. Sammen med de mange dystre tekstene blir uttrykket litt i overkant tungt og traurig. Hallingen «Sevliden» representerer her en fin kontrast, og platen hadde nok tjent på å ha med enda ett eller to kontrasterende innslag. Samspillet er upåklagelig og preget av solid musikalsk håndverk, selv om det på et par av sporene glipper litt når det gjelder renheten. Selve sangen er noe av det mest positive på platen, spesielt fordi syngemåten til vokalistene kler dette repertoaret særdeles godt.
Blant de sporene på platen jeg spesielt vil trekke fram, er Beate Børli Løkkens fine melodi «Dypt inni granskogen» til en tekst som trolig er skrevet av en fange på Akershus festning. Dette er en vakker og mollstemt tone sunget av Børli Løkken selv, som ledsages av fiolin, banjo og trøorgel. Mot slutten av visa får vi i tillegg en sekvens med tostemt sang.
Veksling mellom enstemt og tostemt sang finner vi også i Gjest Baardsens kjente vise «Grusomme skjebne», hvor melodien er en folketone nedskrevet fra Romsdal. Her har man latt gitar og fiolin ledsage sangen i en svingende og dansebar melodi som nærmest går i polkatakt. I tillegg har fiolinen enkelte fine solopartier. Et fint spor er også «Birthesangen», ei trist vise fra Malangen, hvor Børli Løkkens sang akkompagneres av oktavfele og gitar, og hvor Lillebo bidrar med et fint akkompagnement på munnspill..
Blant sporene jeg vil trekke fram, er Beate Børli Løkkens fine melodi «Dypt inni granskogen» til en tekst som trolig er skrevet av en fange på Akershus festning.
Jeg har allerede nevnt hallingen «Sevliden», som stort sett framføres i form etter felespilleren Kjetil Løndal. Her møter vi et ganske dristig og morsomt samspill mellom Graffs banjo og Brodals hardingfele, som de to, til tross for noe smårusk i samspillet, kommer ganske hederlig fra.
Alt i alt er Stampestuens andre plate et veldig hyggelig bekjentskap med mange gode musikalske prestasjoner og et interessant og hørverdig repertoar. Utgivelsen hadde imidlertid hevet seg ytterligere gjennom litt større variasjon når det gjelder både arrangementer og innhold.