«Livet begynte med staven og gjetersekken, og det er mye å fortelle om det også. Det var den tiden som formet meg, og i dag er det få som vet stort om forholdene den gangen.» Dette sitatet er hentet fra forordet i Sven Nyhus’ nyutgitte selvbiografi med tittelen Slåttkar. Her tar han oss med på en reise som begynner med barneårene, på gården Klasvollen på nordsiden av Aursunden i begynnelsen av 1930-årene, og slutter på Røros under Vinterfestspill i Bergstaden 2016.
Nyhus bruker en god del plass til å skildre hvordan det var å vokse opp i ei trøndersk fjellbygd i 1930-årene og under krigen. Det var trange kår, og allerede åtte år gammel ble han sendt ut for å gjete i fjelliene ovenfor Klasvollen. Her gjette han i hele sju somre. Vi får høre om en oppvekst preget av stadige flyttinger på grunn av behovet for større plass. Samtidig ble musikken en stadig viktigere del av aktivitetene i familien, og da han var ni år gammel fikk Sven Nyhus for første gang være med foreldrene som spellmann i et bryllup.
Han forteller også den morsomme historien om da han bare 17 år gammel ble engasjert som vikar for redaktøren av lokalavisen Arbeidets Rett. Her arrangerte han bl.a. et intervju i redaksjonslokalene med Johan Nygaardsvold, Martin Tranmæl og Johan Falkberget. Anledningen var Sør-Trøndelag arbeiderpartis jubileum, hvor de tre trønderbautaene skulle hylles i forbindelse med 70-årsdagene sine.
Året etter, i 1950, ble Glåmos spellmannslag stiftet, først som et rent familieorkester. Nyhus bruker relativt liten plass på aktivitetene til laget, noe som er naturlig ettersom han i 2005 ga ut en egen bok om lagets historie. Derimot får vi lese en god del om de første årene hans i Oslo, etter at Johan Falkberget i 1953 både hadde tatt initiativ og gitt økonomisk støtte til at den talentfulle felespilleren kunne få seg en musikkutdannelse i hovedstaden. Sven Nyhus skildrer på en utmerket måte hvordan livet som fattig musikkstudent artet seg, mens han studerte musikkteoretiske fag og tok spilletimer på fiolin og etter hvert bratsj. I 1956 fikk han sin første orkesterjobb, et vikariat som bratsjist i Nationaltheatrets orkester.
Sven Nyhus: Slåttkar
- Musikk-Husets Forlag, 2016
- 111 sider
Selv om Sven Nyhus tok en klassisk musikkutdannelse, hadde han fortsatt et ben og ikke minst hjertet sitt i folkemusikken. Under kappleiken på Glåmos i 1950 hadde han blitt kjent med den store folkemusikksamleren O.M. Sandvik. Det var trolig denne kontakten som førte til at han i 1954 ble engasjert, sammen med Jan-Petter Blom, for å gjennomgå transkripsjonene av hardingfeleslåttene til de første bindene av Hardingfeleverket.
Året før hadde han for øvrig blitt invitert av hardingfelespillerne Magne Manheim og Henrik Gjellesvik til å være med på et møte i Laget for folkemusikk. Men der opplevde han at medlemmene viste svært liten interesse for slåtter spilt på vanlig fele. Skuffelsen over dette gjorde at Sven Nyhus aldri satte sine ben der igjen.
Beskrivelsen av tiden som orkestermusiker fram til begynnelsen 1960-tallet, hvor han blant annet møtte noen av tidens største klassiske musikere og dirigenter, er både interessant og underholdende lesning. Denne skildringen gir også en unik innsikt i en helt annen tid i musikklivet generelt. Vi får et klart bilde av den harde og målrettete jobbingen som måtte til for å få seg en fast musikerstilling i et orkester.
Svært leseverdig er også den delen av boken som skildrer noen av kappleikene og spellmannsmøtene på 1950-tallet. Her får vi presentert flere fornøyelige historier fra spellmannsmiljøet. Det gjelder blant annet episoden under det svensk-norske spellmannsmøtet i Østersund i 1960, hvor en lydpinne plutselig falt ut av Hilmar Alexandersens bunadsbukse. Det viste seg dagen etter at lydpinnen stammet fra fela til den kjente svenske komponisten og fiolinisten Albert Brännlund, som da sto på scenen og spilte med en merkelig og tam lyd i fela.
I 1969–1970, mens han ennå var ansatt i Filharmonien, gjennomførte Sven Nyhus to store innsamlingsreiser. Sommeren 1969 samarbeidet han med Märta Ramsten ved Svenskt visarkiv om et stort innsamlingsprosjekt for å dokumentere folkemusikktradisjonene i grenseområdene på begge sider av Kjølen. Vinteren 1970 var det Gudbrandsdalen som sto for tur, og opptakene som ble gjort under denne reisen er noen av de beste og mest interessante vi har fra dette dalføret. Nyhus forteller med stor innlevelse om møtet med en rekke spellmenn, krydret med historier og morsomme episoder.
Boken er utstyrt med gode illustrasjoner og flere nyttige vedlegg. Disse omfatter blant annet en kort CV, oversikter over plateinnspillinger og forskningsbaserte utgivelser, samt en oversikt over medvirkninger i NRK fra 1959 til 1990.