I år var jeg deltaker både i dans, durspel og åpen klasse på Landskappleiken. Jeg er glad for at landsmøtet i vår kom med tydelige tilbakemeldinger til fjorårets eksperiment med bare delvis rangering, og opplevde i år ro rundt full rangering i alle klasser.
Som deltaker i åpen klasse etterlyser jeg nå rangering av denne klassen. Jeg opplevde en flott ramme rundt denne klassen. Det var mange spennende og gode innslag, og de tre som ble premiert fortjente det også. Personlig fikk jeg mange gode tilbakemeldinger på mitt innslag, og det er i grunnen det viktigste. Men så sitter jeg likevel igjen med en litt tom følelse, siden jeg ikke får vite noe om hva de tre dommerne mente om innsatsen min. De tre dommerne er faktisk de eneste av alle tilskuerne som ikke får lov til å mene noe om alle deltakernes innsats.
Spørsmålet er i realiteten om man skal offentliggjøre resultatene eller ikke: Dommerne må jo gjøre jobben uansett, for å finne de rangerte og finalistene.
Organisasjonen har nå tatt et valg om at kappleik er konkurranse, og at alle skal rangeres. Spørsmålet er i realiteten om man skal offentliggjøre resultatene eller ikke: Dommerne må jo gjøre jobben uansett, for å finne de rangerte og finalistene. Jeg mener tiden nå er inne til å rangere også åpen klasse og pardans på Landsfestivalen, som er de to unntakene i regelverket. Etter å ha vært med i miljøet noen år, har jeg vel oppfattet ett hovedargument mot å rangere åpen klasse: Siden det er så stort sprik i instrumentsammensetninger og musikalske uttrykk, er det ekstra vanskelig å dømme denne klassen.
Dette mener jeg ikke er noe problem, når en først skal dømme. Det kan være vel så store forskjeller i musikalske uttrykk innenfor soloklasser med ett instrument. For ikke å snakke om gruppespel på Landsfestivalen, hvor det også har vært noe debatt i etterkant av årets festival. Jeg mener at åpen klasse kan dømmes på de samme musikalske kriteriene som alle andre klasser. Dommerskjemaene er gode retningsgivere for rangeringen: teknikk og innhold er det en skal legge vekt på. I bunnen for det som skal premieres på en Landskappleik, ligger en folkemusikalsk forståelse; unntaket med åpen klasse er at man ikke må være like tro mot tradisjonene når det gjelder instrumenter og arrangement.
For øvrig har det jo vært et ganske ekstremt valg å kun rangere de tre beste i denne klassen. Med stor deltakelse, som i år, blir det et veldig lite nåløye å komme inn blant de rangerte. Om en er redd for full rangering, kunne jo et alternativ være i det minste en tredjedels eller to tredjedels rangering.
Når det gjelder pardans på Landsfestivalen, så har et argument mot full rangering vært at det er for vanskelig for dommerne å ha oversikt over alle danseparene når det danses i heat. Jeg har fulgt denne klassen både som tilskuer og deltaker de to foregående årene, og mener at det ikke bør være noe problem. Selv om det er seks til åtte par i hvert heat, så danses det tross alt fire danser. Det bør gi dommerne god mulighet til å studere alle godt nok. Dommerne må jo uansett gjøre seg opp en mening om alle parene for å finne dem som kvalifiserer seg til finalen.