Vegar Vårdal & Patrik Andersson Tidman: 1700

Vegar Vårdal og Patrik Andersson Tidman møttes som studenter på Norges musikkhøgskole i 1996. De har siden stått for et lekent og energisk samspill med innslag av improvisasjon og ulike musikalske påfunn. Nå har duoen gitt ut platen 1700, hvor melodiene i hovedsak er hentet fra et utvalg norske og svenske notebøker fra 1700-tallet, supplert med to melodier fra Anna Magdalena Bachs notebok.

I Norge var eldre håndskrevne notebøker og notesamlinger lenge svært lite påaktet fra musikerne og musikkforskernes side. Men på slutten av 1980-tallet var det flere som begynte å interessere seg for dette materialet, og vi fikk flere spennende plateutgivelser. Et pionerprosjekt var Ånon Egeland og Hans Olav Gorsets plate For borgere og bønder (1990); senere fikk vi utgivelser som Schodsbergs notebok (Mats Berglund, Hans Olav Gorset m.fl., 2013) og Musicus: Folkbarokk fra Rørosområdet (John Ole Morken, Olav Luksengård Mjelva m.fl., 2016). Disse utgivelsene forholder seg i noe ulik grad til originalkildene, og like ofte som å etterstrebe en historisk framføringspraksis, er hensikten å gi dette materialet en ny og noe mer folkemusikkpreget drakt. Dette er også utgangspunktet til Vårdal og Tidman, som tidvis går enda litt lengre når det gjelder å frigjøre seg fra det man regner som det historisk korrekte.

Melodiene på 1700 er nedskrevet mellom 1715 og 1898, de fleste på andre halvdel av 1700-tallet. Når det gjelder spesielt de norske notebøkene, er det en svært liten del av innholdet som kan kalles tradisjonsmusikk. Unntaket er noteboken til Hans Nielsen Balterud fra Aurskog, spellemann og lokal forpakter av musikken under stadsmusikanten i Kristiania. Her er det folkelige preget på flere av melodiene svært tydelig, og vi finner også enkelte dansemelodier som har fått et videre liv i folkemusikkmiljøet som polser eller springleiker.

Ta:lik, 2020
18 spor, 55 min.
Innspilt og mikset av Tor Magne Hallibakken

Duoen trakterer selv alle instrumentene: Vårdal spiller vanlig fele, såkalt tenorbratsj, hardingfele og piano, mens Andersson Tidman bidrar på vanlig fele, bratsj og hardingfele. De fleste av melodiene har de arrangert selv, men ved tre tilfeller har de holdt seg til originalarrangementene. Platen inneholder i alt syv menuetter, seks poloneser, to engelskdanser, to polskaer, en marsj, en englis (feier) og en arie. Men dansene framføres ikke nødvendigvis i den stilen de er laget: Englis-melodien spilles dels som ril og dels som marsj, to av menuettene framføres i valsetakt, og flere av melodiene spilles i et langt høyere tempo enn det de angitte dansetaktene skulle tilsi. På denne måten frigjør de to musikerne seg fra den musikkhistorisk forankrete tolkningen av repertoaret, noe som selvsagt er et helt greit valg.

På sitt beste er dette en flott plate i grenselandet mellom folkemusikk og bruksmusikk fra senbarokken, og de to musikerne utviser en stor og smittende spilleglede. I likhet med på deres forrige plate, er samspillet av overveiende av høy kvalitet. Men enkelte ganger går det litt vel mye over stokk og stein, i arrangementer som tidvis er ganske musikalsk krevende, men ikke alltid helt vellykkete. Dette gjelder bl.a. menuetten «Blidström 18», hvor det innimellom klinger litt usynkront, polonesen «Dahlgren 62», som halter litt rytmisk, og polonesen «Balterud 140», hvor samspillet løper litt løpsk i et litt for høyt tempo. Denne melodien finnes for øvrig i en bedre versjon på platen For borgere og bønder. Melodiutvalget deres er etter min mening heller ikke gjennomgående like interessant.

Best klinger «Mestmacher 41», en nydelig barokkpreget menuett; «Skomager 21», en frisk englis framført med sterkt rilpreg; «Skomager 19», en flott menuett i tilnærmet originalarrangement; og «Dahlhoff & Leffler 41 & 98», som er satt sammen av en polonese og en polska nedskrevet mer enn hundre år fra hverandre i tid, framført i et noe suggestivt og bordunpreget arrangement.

Til slutt en saksopplysning og innvending: Platen er gitt ut som CD og LP, men den som kjøper CD-en vil få et svært mangelfullt produkt. Det er ikke inkludert noe teksthefte, og omslaget forteller ikke hvem som spiller, hvilke melodi- eller dansetyper det gjelder, hvor kildene kommer fra, hvem som har arrangert melodiene etc. Det blir derfor opp til lytteren selv å skaffe til veie alle nødvendige opplysninger. Dette er alvorlige mangler, så hvis du har platespiller, kjøp heller LP-utgaven med utfyllende opplysninger.