I 2016 skulle Landskappleiken arrangeres i Vågå. I den forbindelse kom ideen opp om å lage et bestillingsverk til kappleiken som skulle engasjere hele spelmannsmiljøet i kommunen. Det var Vegar Vårdal som ble bedt om å lage verket, hvor både unge og eldre utøvere skulle delta. Konsertforestillingen, som fikk navnet Ikkje ver blug, kyss meg!, ble tatt svært godt imot av publikum. Prosjektet førte også mye annen aktivitet med seg: Det ble både komposisjonsverksted i skolen, plateinnspilling i studio, konsert på Riksscenen, notehefte og musikkvideo.
Nå foreligger CD-innspillingen med Vårdals bestillingsverk. En rekke lokale aktører deltar, både soloutøvere og ulike sang- og samspillgrupper. I tillegg er en del utøvere hentet inn til prosjektet utenfra for å styrke kvaliteten på framføringene. Musikken til Vårdal er basert på lokal tradisjon og inneholder både tradisjonelt materiale, nyarrangerte slåtter og viser, og nykomponert musikk.
Når man skal anmelde denne typen plateutgivelser, kan man ikke utelukkende vurdere det klingende resultatet. Man må også ta i betraktning at en viktig hensikt med prosjektet har vært å engasjere og stimulere det lokale musikkmiljøet i Vågå. Dette har man utvilsomt maktet å gjøre; og både selve konsertforestillingen, og alt som har fulgt med i kjølvannet, har bidratt til inspirasjon for alle som har vært engasjert i prosjektet. Barn og ungdom har fått gleden av å opptre sammen med voksne og etablerte folkemusikkutøvere, på scenen så vel som i platestudioet. I en slik sammenheng blir den ferdige CD-en stående som et håndfast minne om prosjektet man har vært en del av, hvor prosessen har vært minst like viktig som sluttresultatet.
Når det gjelder den musikalske siden av saken, har Vegar Vårdal gjort en utmerket jobb med å sette sammen repertoaret. Han har selv stått for hele eller deler av musikken på ti av sporene. Det øvrige repertoaret består av viser og slåtter som er lært av eldre lokale utøvere, samt to nedtegnelser av Ludvig M. Lindeman. Vårdal har også arrangert det meste av musikken.
Vegar Vårdal med band, solistar, songarar og spelemenn frå Vågå: Ikkje ver blug, kyss meg!
- Heilo/Grappa, 2017
- 17 spor, 56 minutter
- Produsent: Vegar Vårdal
- Bandet består av Thomas Bakke, Kenneth Ekornes, Vegard Moshagen, Aasmund Nordstoga, Åsmund Reistad og Vegar Vårdal
- Medvirkende solister: Camilla Granlien, Torunn Elise Kveen og Tone Jorunn Tveito (sang); Eirik Schjølberg, Ragna Valde Sletten og Åshild Aasgaard (fele)
- Medvirkende grupper: Vågå spelemannslag, Vågå juniorspelemannslag, Damer i D-dur, Skultbakkalaget, Sprell og Viser og vers
Det sier seg selv at det vil være et stort spenn i kvaliteten på en slik utgivelse, hvor barn og amatører medvirker sammen med mer eller mindre profesjonelle utøvere. Platen inneholder likevel mange fine spor, og flere av Vårdals komposisjoner er riktig gode. Det samme gjelder de fleste arrangementene hans. Blant høydepunktene vil jeg gjerne trekke fram åpningssporet «Da var da, og nå er nå», en frisk irskinspirert låt i 6/8-takt med en improvisatorisk preget midtdel. Bandet ledsages her av de to dyktige unge felespillerne Ragna Valde Sletten og Åshild Aasgaard.
På den fine valsen «Eit kyss» kan det virke som om komponist Vårdal må ha vært inspirert av trekkspiller og låtskriver Bent Jacobsen i Dalakopa. Denne sakte mollstemte valsen, som framføres av bandet sammen med gammeldansorkesteret Sprell, kunne like gjerne ha dukket opp på en Dalakopa-plate. På reinlenderen «Ved Vågåvatnet» av Tor Tessnes får vi høre drivende godt dansespill av gammeldansgruppa Skultbakkalaget. Vårdals springleik «Leiken hennar Fante-Anne» blir framført av Vårdal på fele, sammen med Åsmund Reistad på mandola, i et nydelig og lydhørt samspill.
Et annet fint spor er Camilla Granlien og Aasmund Nordstogas framføring av «Gjendines bådnlåt i eit stemnemøte». Granlien synger bånsullen først, før Nordstoga tar over og synger en visestubb av Vegar Vårdal. Deretter framfører de annenhver linje av bånsullen, og avslutter så med å synge melodien unisont, det hele i et fint arrangement med stødig ledsagelse av bandet. Til slutt vil jeg trekke fram felespillerne Eirik Schjølberg, Ragna Valde Sletten og Åshild Aasgaards fine framføring av Gammel-Erik hallingen sammen med bandet. Vårdal har her lagt inn et improvisatorisk mellomspill, som bandet gir et til tider tungt og nærmest rockepreget rytmisk underlag.
Alt i alt inneholder denne platen såpass mange fine spor at den også står på egne ben som musikalsk produkt, til glede for mange både i Vågå og andre steder. Platen er samtidig en imponerende manifestasjon av Vegar Vårdals kvaliteter som utøver, komponist og arrangør.