Meldt

Viktig reutgivelse som vi vil ha flere av – men hadde det holdt med dagens standarder?

En historisk viktig hardingfeleutgivelse som mange bør høre.

Et idérikt album med overskuddsmusikk som fungerer både som blues/folk og ambient.

Dette er ei skive som utfordrar, begeistrar og får oss til å riste og gjere moves, anten det er i godstolen, i bilen, på T-banen eller, som eg, i eit lite fly over Kirkenes.

En god, men noe uforløst platedebut fra en spennende duo.

Nittonbunda er en flott plate som man blir glad i, med både svenske og norske toner på cello og mange ulike feler. Den blir bedre og bedre for hver gjennomspilling.

En vellaget og verdifull dokumentasjon av musikken fra et underkjent folkemusikkområde.

Tor Jonsson i nye tonsettinger: Noen ganger litt for pent, men likevel helstøpt fra Tor Jonsson Orkester.

Ungdommelig oppfinnsomhet og pågangsmot fungerer kanskje på fest, men faller igjennom på plate.

Felespillere fra tre ulike land møtes i stort sett helstøpt samspill.

En ung, men svært erfaren sanggruppe fra Hallingdal overbeviser på platedebuten sin.

Norges siste stumfilm har fått nytt liv med musikk av Anders Røine, og CD-en er en av årets fineste norske plater.

Tre spellemenn fra Lom har gått sammen om en CD og et notehefte som skal bringe slåttekomponisten Sjugurd Garmo fram i lyset.

Praksisar frå folkemusikk og tidlegmusikk møtest på ei leiken og inspirerande plate.

Med albumet Ventetid fører Hekla Stålstrenga sin eigen musikalske arv vidare på aller beste vis.

Erlend Apneseth har gitt ut en fantastisk andreplate.

En lang ventetid er nå endelig over når Tone Hulbækmo har gitt ut sitt første soloalbum siden Kyrja i 1999.

«De hjølper ikkje hå’ go ‘n e’, har ‘n kje kåmme i opprop», skal Myllarguten visstnok ha sagt ein gong. Ottar Kåsa er god, og han har «kome i opprop». I «Kjoskrullen» sameiner han eit dokumentasjonspr...

Karoline Dahl Gullberg og Stian Balducci har med Hildr gitt ut et særegent album som i all hovedsak er bygget opp av stemme og elektronikk.

«Fela er spelemannens songrøyst, og kvar fele har sin eigen song.»

Hardingfelespel på ambassadørnivå.

Demonstrasjon av trekkspellets sjangermessige bruksområde og én manns brede musikalske univers. Ambisiøst og variert, men noe sprikende i gjennomføringen.

Folkesongar arrangert for vakker korsong, best der songarane dyrkar sitt eige uttrykk.

En oppsummering som står seg som et helstøpt album i sin egen rett.

Slåttespel meisterleg og særmerkt overført til piano, med heile uttrykksregisteret til instrumentet teke i bruk.

Tiltrekkende og eksotisk solojoik fra Masi.

En skogens mann er i ferd med å finne sin egen stemme.

Ungt norsk-svensk band med innovative låter og arrangementer som krever tid.

Folkelig populærmusikk og glimrende formidling fra sprek gjeng.

Gripende tekst- og musikkprosjekt om gudbrandsdalsmusikkens kilder.

Duoen med kontrabass og joik, tufta på arven etter Inga Juuso, lagar utfordrande og givande musikk.

Fin solodebut frå ein smålåten sigdalsspelemann.

En god plate som har sine svakheter.

En vakker juleplate, hvor melodiene hadde tjent på et sterkere folkemusikkpreg.

En fremragende dokumentasjon av en spillestil som forhåpentlig snart kommer tilbake.

En god, om enn litt for omfattende dokumentasjonsplate av en glemt spelmann fra Osen.

Vakker song, gjennomsiktige arrangement.

Tre Brusende Bukker: Karl Seglem mimrer ikke, men ser framover med et overflødighetshorn i anledning jubileet.

En variert og gjennomarbeidet plate med folkemusikalsk gitarspill, briljant uten å briljere.

Dette er en plate det har vært knyttet store forventninger til. Den er både variert og solid gjennomført.

Heilskapleg velklang.

Eit interessant dokumentasjonsarbeid som òg er ein fryd å lytta til.

Ein variert syttiårsmarkering med eit stjernelag av musikarar, som berre må høyrast.

Godt munnharpespel kan opplevast som magi. Sigurd Brokke er på sume slåttar nær trolldomen i sin nye CD.

Den eksperimentelle versjonen av Draumkvedet står seg godt i mangfaldet av framføringar.

Vellykket dansefest på plate.

Sammen med et kraftlag med musikere har Nils Økland gitt ut sin beste plate. Han har den norske folkemusikken med seg i feleskrinet, men lar likevel sjangrene leve sitt eget liv. For Økland leter førs...

En gjennomarrangert og original plate med felemusikk overført til tre toradere.

Ein god dokumentasjon av tidlause segner og hardingfelespel frå ein rik musikk- og forteljartradisjon.

Torleiv H. Bjørgum var det folkemusikalske kraftsentrumet i Setesdal i siste halvdelen av 1900-talet. No har sonen Hallvard T. Bjørgum og Daniel Sandén-Warg byrja på eit utgjevingsprosjekt som skal sy...

Per Bolstads slåtter presentert i vakkert ensemblespill – men trenger vi flere versjoner av «Fagre Stryn»?

En plate med lyttervennlige egenkomponerte melodier, der produksjonen trekker ned helhetsinntrykket.

Ei plate med solo joik som lid under sparsam omslagstekst.

En plate med fremragende solo- og samspill, som har potensial til å øke interessen for langeleiken.

Dobbelt-CD frå ein musikalsk skattkiste i Vest-Agder.

Kvalitetsmusikk frå Numedal.

Et imponerende referanseverk for slåttemusikken fra nord i Nordland.

Kritikerrost plate fra Folkelarm-aktuell gruppe – men bør Folkemusikk anmelde den?

Gamle hardingfeleslåtter blir moderne toradermusikk.

Avstanden mellom drøymesirkus og folkemusikkakademi er ikkje lang.

Sver overbeviser nok en gang som vitalitetens fanebærere – og leverer sitt beste album.

Slagr har tonesatt en novelle av Hans Herbjørnsrud, i kjent meditativ stil. Resultatet er en plate du bare må høre.

Laussleppt femtenåring toneset fugleriket.

Mesterlige nye slåtter fra en ung tradisjonsbærer.

En hybrid av dokumentasjonsplate og banddebut – best der den ikke dokumenterer.

Et helt menneskeliv spilles ut på 80 minutter, av en enkelt skuespiller og en enkelt hardingfelespiller.

En spennende dokumentasjonsplate fra et arkiv vi gjerne hører mer av musikken fra.

Sannheten om Anne Pedersdotter er mer dramatisk enn det underholdende melodramaet som i vår utspiller seg på Den Nationale Scene.

Et hardingfeleikons lyriske og sjelfulle spill har fått nytt liv på CD.

Linda Gytri har evnen til å uttrykke seg sjøl i hver frase hun spiller. Det er det som kjennetegner en kunstner.

Overdreven bass og perkusjon i miksen forstyrrar for heilskapen.

Østerdalsmusikk er mest av alt ei jazzplate, med fine glimt av folkemusikk. Ho er kanskje litt for lite variert, men fylt med fantastiske enkeltprestasjonar.

Framifrå samarbeid mellom ein glimrande trio og ein usentimental produsent.

Nyskapende gammaldansmusikk.

Gode melodiar oppi mixmasteren med mykje anna.

Kan eit farvel høyrast så harmonisk ut?

God og viktig dokumentasjonsplate av ein grenselaus dansespelemann.

Friskt dansespel frå Romsdal.

Eit vindskeivt og avgrensa slåttespelinstrument møter sin overmann.

To plater med et unikt samarbeid har fått nytt liv på CD.

En forfriskende solo hardingfeleplate fra en spennde artist.

Godt innarbeidet samspill kommer til sin rett på ny plate.

To gode plater som kopler diametrale sjangrar – og ei plate som ikkje funkar så godt, trass i svært gode musikarar.